Har du noen gang gått ute i mørket og tilfeldigvis sett inn vinduet til en familie som lager middag sammen, spiller spill, spiser middag eller kanskje pynter til jul? Dette har jeg gjort mange ganger. Jeg snoker ikke, jeg ser bare tilfeldigvis inn til lyset og varmen når det er mørkt og kaldt ute. Det som har slått meg hver gang er at jeg får en følelse av misunnelse over deres tilsynelatende lykkelige liv.
Samme følelsen får jeg av bilder på facebook, statuser om romantiske middager og blogginnlegg om familieaktiviteter. Jeg får til og med denne følelsen av filmer og de er jo ikke ekte en gang. Se for deg en mann som står på kjøkkenet og rører i lørdagsmiddagen, kjæresten kommer med et vinglass i hånden og legger armene sine om ham. En kjent filmscene.
Jeg forbanner meg over deres lykke, misunner meg grønn. Jeg unner dem det, samtidig som jeg hater det fordi jeg ikke har det på samme måten. Så kommer jeg på at jeg faktisk har det sånn. Jeg ser det bare ikke.
Det er så tett under nesen på meg at jeg ikke klarer å kjenne min egen lykke. Ja, jeg kjenner at jeg er lykkelig. Men andres lykke ser så mye mer intens ut. Lykke kommer ikke i flere skalaer, den er bare der. Lykke over familie, kjærlighet, venner, samhold og kos.
Jeg må åpne øynene mine og nyte øyeblikkene, kjenne på den lykken som er min. Slutte å misunne andre for den lykken jeg allerede har her hjemme når VI koker middag sammen, når VI pynter til jul og når VI ligger tre mennesker i en liten barneseng for å innfri minstemanns ønsker.For jeg ER jo lykkelig!



Q: Er du flink til å innse at du selv er lykkelig?