Puh, endelig er vi på beina igjen alle sammen. Etter å ha lada opp til jul med skikkeli forkjølelse og feber, tok vi liksågodt å starta romjula med omgangsjuka alle sammen. Etter tre daga på sofaen er vi endelig back on track og klare for å feire jul og ikkje minst spise mat igjen. Heldivis hadde vi ei super julaft fri for sjukdom og anna styr.
Snuppeliten fikk alt hon ønska seg og enda litt til. Tusen hjertelig takk for julegavene til dokke det gjelde, dokke er bare herlige!
I år kom det julenisse heim til oss for fyste gang på mange år. Til stor overraskelse for både små og store. Onkel H hadde vert så grei og ordna det uten at vi visste det. Foreldre med dårlig samvittighet bruka som regel å finne smarte løysninga, så kvelden før hadde vi kjøpt inn grøt som vi satt ut til nissen og som overraskande nok var spist opp og bytta ut med pakke på trappa julemorgenen. Ergo va snuppeliten i ekstase over at nissen hadde komt på besøk to ganga den her jula. Vi roa hon med at han tok igjen for at han ikkje kom i fjord og då gikk alt bra. Så slepp vi dobbelt opp neste år.
Noke som har vert skikkeli kjedeli med å være sjuk er at vi har gått glipp av snøen som i følge veirmeldingane skal forsvinne i mårra. Så i dag har vi utnytta den til de store med snømannbygging og snøballkrig i hagen. Snuppeliten trengte virkelig en tur ut. Skikkelig stor omveltning å gå i fra å være ute kver einaste dag i barnehagen til å ligge inne på sofaen i tre heile daga i strekk.
Plutselig velta snømannen og blei om til ei borg. Snuppeliten mot mamma og onkel E var lett match, iallefall i følge snuppeliten sjøl som etter noken snøballa rett i knollen sjølverklerte seg til vinner av den store snøballkrigen. Når man er fire og skikkelig påståelig så kan ikkje vi andre gjøre noke anna en å legge konkurranseinstinkte på hylla og være heilt enig!
Det blir uheldigvis dårlig med trening når man er sjuk. Eg fikk knekt inn ei økt på onsdag, noke som resulterte i enda meir tid på sofaen. Men i dag var kroppen endelig venn igjen. Fikk til og med meg med onkel E ei stond før lyden av helikopter tok tak i konsetrasjonen og han forsvant for å fly!
Fikk heilt sjokk når eg såg kor mykje ei lita veke uten skikkeli trening gjør med kroppen, det var jo nesten rykk tilbake til start. Svake arma og svake bein. 2013 er heldigvis ikkje langt unna.
2013 skal bli et supert treningsår ilag me dei herlige jentene som backa kverandre opp. Vi skal virkeli fortsette der vi slapp og være spennklar for kk-mila i September.
