Sofaen! Det beste stedet på jord, om man ser bort fra sengen godt innepakket i pysjamas og dundyne. Det begynner å blir skikkelig mørkt ute på kveldene, og som vanelig gjør det ikke akkurat underverker på mitt akk så uforutsigbare humør. Jeg vil jo tørre påstå at jeg egentlig er ett smilende og blidt menneske, men hvert år, akkurat i det høstmørket senker seg kommer mitt indre monster ut og biter hodet av den egentlige meg. Monsteret er et uhyggelig vesen som aldri kommer seg opp av senga om morgenen, hun har cravings på godterier konstant og stjeler gjerne andres om hun ikke har selv. For tiden er monsteret under ett noe strengere kosthold enn tidligere år, dette gir ikke en positiv innvirkning på monsterets tilstedeværelse. Monsteret snikspiser derfor nonstop fra skuffen på jobb selv om hun vet at det er no go.
Monsteret er mørkeredd, dette medfører raske skritt og x antall blikk over skuldrene de skarve 100 meterene som monsteret må gå når hun skal hjem fra jobb. For monsteret vet jo aldri om det kanskje kommer en zombie løpende bak henne, det er jo tross alt fryktelig mye snakk om denne apokalypsen.
Monsteret har en egen teori om at julebrus egentlig er lov når det blir mørkt før klokken seks. Så flere ganger i uken legger hun en julebrus i handlekurven og går til kassen. Når hun kommer dit sitter det en liten engeljulenisse på skulderen hennes og sier at det ikke er lov å drikke julebrus før desember. Siden julenissedjevelen for øyeblikket lever livets glade dager på Gran Canaria går monsteret subbende tilbake med julebrusen mens hun gråter innvendig.
Selv om monsteret undertrykker det hele og holder en fin fasade utad har hun en tornado i hodet. Inni der er hun sur og gretten, oppgitt og sløv.
For det er faktisk en gang slik, at disse monsterene egentlig skulle ligget i dvale fra Oktober til Mai. Desverre er det faktisk slik at til og med monstere må gå på jobb, trene, lage middag, passe på barna sine og være oppreist fra alt for tidlig til lakenskrekksent.
Bra monsteret stikker i Mai, for det er jo ikke lenge til i det hele tatt!


Heldigvis går treningen fortsatt supert. Var på senteret i to og en halv time i går. Fikk terpet teknikk og ordnet litt på programmet mitt. Nå er jeg max motivert og kjempespent på fortsettelsen. Er så uendelig glad for å ha to av mine beste venner med på moroa. Det gjør det så sykt mye enklere å komme seg ut døren. De er så gull verdt!

Baddabing!