Archives for 2013

Sofaen! Det beste stedet på jord, om man ser bort fra sengen godt innepakket i pysjamas og dundyne. Det begynner å blir skikkelig mørkt ute på kveldene, og som vanelig gjør det ikke akkurat underverker på mitt akk så uforutsigbare humør. Jeg vil jo tørre påstå at jeg egentlig er ett smilende og blidt menneske, men hvert år, akkurat i det høstmørket senker seg kommer mitt indre monster ut og biter hodet av den egentlige meg. Monsteret er et uhyggelig vesen som aldri kommer seg opp av senga om morgenen, hun har cravings på godterier konstant og stjeler gjerne andres om hun ikke har selv. For tiden er monsteret under ett noe strengere kosthold enn tidligere år, dette gir ikke en positiv innvirkning på monsterets tilstedeværelse. Monsteret snikspiser derfor nonstop fra skuffen på jobb selv om hun vet at det er no go. 

Monsteret er mørkeredd, dette medfører raske skritt og x antall blikk over skuldrene de skarve 100 meterene som monsteret må gå når hun skal hjem fra jobb. For monsteret vet jo aldri om det kanskje kommer en zombie løpende bak henne, det er jo tross alt fryktelig mye snakk om denne apokalypsen. 

Monsteret har en egen teori om at julebrus egentlig er lov når det blir mørkt før klokken seks. Så flere ganger i uken legger hun en julebrus i handlekurven og går til kassen. Når hun kommer dit sitter det en liten engeljulenisse på skulderen hennes og sier at det ikke er lov å drikke julebrus før desember. Siden julenissedjevelen for øyeblikket lever livets glade dager på Gran Canaria går monsteret subbende tilbake med julebrusen mens hun gråter innvendig. 

Selv om monsteret undertrykker det hele og holder en fin fasade utad har hun en tornado i hodet. Inni der er hun sur og gretten, oppgitt og sløv.

For det er faktisk en gang slik, at disse monsterene egentlig skulle ligget i dvale fra Oktober til Mai. Desverre er det faktisk slik at til og med monstere må gå på jobb, trene, lage middag, passe på barna sine og være oppreist fra alt for tidlig til lakenskrekksent. 

Bra monsteret stikker i Mai, for det er jo ikke lenge til i det hele tatt!

Heldigvis går treningen fortsatt supert. Var på senteret i to og en halv time i går. Fikk terpet teknikk og ordnet litt på programmet mitt. Nå er jeg max motivert og kjempespent på fortsettelsen.  Er så uendelig glad for å ha to av mine beste venner med på moroa. Det gjør det så sykt mye enklere å komme seg ut døren. De er så gull verdt!

Baddabing!

Blåmandag blir til vingletirsdag. De dagene hvor man ikke klarer å bestemme seg for noe ting som helst. De dagene der man går fram og tilbake hundre ganger uten mål og mening fordi man rett og slett ikke vet hva man vil. Du våkner og har evig lyst på kaffe, tar fram koppen, gleder deg max og ender opp med te. Leter fram klær, legger de på plass igjen, finner fram hundre andre antrekk og ender opp med å ta på det du hentet frem først. Deler knekkebrødet du spiser til frokost i to fordi du ikke klarer bestemme deg for pålegget. Henter støvesugeren for å få bort smulene, ender opp med å støvesuge stua, for smulene kan du jo ta etter jobb. Tar i hårstrikk, drar den ut igjen, henter ett hårbånd, setter det i, tar det ut igjen, fletter luggen, tar den ut igjen, ender opp med hårstrikken. Takk gud for vinglemingling med verdens beste vinglevenner. Så slipper man vingle alene i hele evigheten.  

Heldigvis ble vinglingen igjen på fortauet utenfor treningssenteret. Bånn gass, full dryling og andre sånne setninger med to skarve ord som gjør at det høres ut som du virkelig har “gitt jernet”. Eller høres ut, det var faktisk sånn. For du vet at du har hatt en rimelig bra økt når du så vidt klarer å løfte vannglasset, når du er kvalm i 5 timer etterpå og fosterstilling står øverst på dagens ønskeliste.  

Bolla på nye eventyr!

Målte rumpestumpen i går. 11 cm opp!! Feirer med å pakke den godt inn i favoritt uglypantsen. Fortsetter feiringen med å skvise den inn i favoritt uglyskjørte. Rett og slett fordi jeg liker å leve litt sånn på kanten. 

People build up walls, not to keep others out but to see who cares enough to break them down.

Lykke i livet, fred på jorden, ro i sjelen, forever young osv.

Baddabing.

Eller blåmandag!

Starter med rene lykken i livet. Når du sitter og spiser frokost med følelsen av at det er noe alvorlig galt med kroppen din.

Nedturen- Å innse at du har glemt å ta på BH.

Oppturen- At det ikke var mer alvorlig, som sykdom eller lignende.

Fortsetter med en laber stemningsrapport på instagram.

Nedtur- Det tar 11 timer før du innser at du har skrevet Moday. 

Opptur- Manglende behov for å stelle håret. Sovesveis i hjertet.

Surrer rundt i et evig kaos av ting som faller i bakken, ord som ikke vil ut av munnen og setninger som kun andre mennesker med blåmandag kan forstå. 

Jukser på dietten. Spiser bolle med jordbærsyltetøy til lunsj. 

Nedtur- Finne eggeskall i bollen.

Opptur- At man har bakt de selv.

Trening og familie”hygge” med brødrene. 

Nedtur- Trene ett helt år for så å bli grusa av to sofaslitende brødre.

Opptur- Naila 23 pushups.

Kveldstell og kos med verdens beste lille klestyv. 

Opptur- Tannkrem på nesetippen, biceps t-skjortekjole, verdens fineste latter, fluorbalansering og snuppelitenkos.

Nedtur- Å atter en gang føle at man får for lite tid med det fineste man har. 

Blåmandag <>

Jeg må bare krype til korset og innrømme det, jeg kan ikke å blogge. Men tiden strekker desverre ikke til. 

Jeg vil så gjerne dele treningen, snuppeliten og hverdagen, men det er viktigere å faktisk være til stede i nettopp de tingene enn å skrive om dem. 

Men noen innlegg innimellom kommer. 

I helgen har jeg vert i Stavanger på Stavanger Open. Resultatet har blitt at jeg er så motivert at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg vil ha resultater, og jeg vil ha dem NÅ! Helst i går, men det er jo for mye å forlange. Saken er i alle fall at jeg skal gi jernet. Jeg vil konkurrere, om det blir vår eller høst så går det ut i ett, men 2014 bør være året. 

Planen fremover er vertfall å gunne på med treningen, håpe på super progresjon, satse hardt mot hardt og prøve ordne alt det praktiske for å gjøre det hele mulig. 

Jeg vil, jeg må, jeg skal! 

Bring it on!

Etter at trening ble en stor del av hverdagen min har det florert av kommentarer rundt det å trene når man har barn. Mange har mye fint å si om det, og syns det er en bra ting at man involverer barna sine i livsstilen sin. Noen andre mener at barn ikke skal ha noen formening om trening og kosthold. 

Jeg har fra dag en involvert snuppeliten i denne livsstilen. Hun har fått blitt med meg på treningssenteret, vi har snakket mye om trening og kostholdet hjemme har forandret seg ganske mye for alle sin del. Barn skal være barn og ikke være nødt til å bekymre seg for noe, de skal ikke få fokuset på hvordan kroppen ser ut, eller hva trening gjør med nettopp utseende. Det de kan få ett innsyn i er helse. Når snuppeliten spør om hvorfor jeg trener så mye er svaret enkelt, fordi kroppen blir sterkere og sunnere av det. 

Snuppeliten er fullt sjermet for kroppspresset, fokuset er hele tiden på de helsemessige gevinstene rundt det hele. Ikke på en slik måte at hun skal bli en helsefrik i en alder av ti år. Heller slik at hun kan vite litt om kroppen og hva som er bra og ikke bra. 

Når vi spiser grønnsaker til middag spør hun alltid hva de er bra for. Og hun ser den store drømmen om å få like langt hår som rapunzel komme næremere og nærmere for hver bit hun tar. 

Det har aldri vert en sur mine, grønnsaker, fisk, ris og kylling går ned på høykant. Og i helgene koser vi oss i hel med smågodt og skikkelige helgemiddager. 

Det jeg vil fram til er at man skal tenke seg om mange ganger før man kommenterer at trenings og kostholdsfokuset til foreldre går ut over barna. Det er mange ting man kan gjøre som foreldre som er en million ganger mer skadelig enn å gi dem en liten pekepinn på hvordan kroppen fungerer. Sunn mat og en aktiv hverdag har aldri skadet noen. Og snuppeliten elsker å være med meg på trening, få hjelpe til å lage mat og å lære om kroppen sin. 

Det er så mye uenighet rundt dette med å trene sammen med andre. Mange mener at det å trene sammen gjør at man blir ukonsentrert og har lettere for å droppe ut og miste fokus under settene. De sier at man drar på trening for å trene, ikke for å skravle. Jeg for min del liker best å gjøre begge deler. Jeg er så heldig å ha to av mine nærmeste venner med på laget. De dagene vi tidligere har brukt til å sitte flere timer på kafe å skravle, bruker vi nå på treningssenteret. Samtalene blir kanskje kortere, da vi må presse dem inn i pausene mellom settene, og samtaleemnene kanskje mindre personlige. Men vi er sosiale, snakker om hverdagslige ting og får brukt tid sammen. Jeg ser vennene mine generelt alt for lite, dagene forsvinner alt for fort, og jeg har konstant dårlig samvittighet for mennesker som egentlig er en stor del av livet mitt men som jeg likevel ikke har tid til å være sammen med så mye som jeg skulle ønske. Derfor er det helt utrolig herlig at to av dem har samme interesse som meg slik at vi kan multitaske litt. 

En annen ting som har vert utrolig positivt med å trene sammen, er at vi hele tiden pusher hverandre. Har man en dårlig dag og trangen til å skippe treningen og kaste seg i sofaen i stedet står litt for høyt på lista, så har man noen som forventer noe, som du har en avtale med og som du ikke ønsker å skuffe. 

Kanskje det går litt utover treningen å trene sammen, men så lenge det gjør at man ikke dabber av, eller skipper treningene så er jo det en positiv ting.

I dag har jeg trent skuldre og armer pluss litt bonusmage sammen med herligeste Kjellrun. Merker at jeg trenger fokusere mer på armene, de trenger mye mer kontur. Jeg hater å trene armer. Når man har vert tynn hele livet så sitter det fortsatt litt støkk i en når man øker i størrelse, selv om man ønsker det. Og etter armtrening pumper det så mye blod inn til biceps og triceps at armene ser gigantiske ut. Jeg hater overarmene når de står i spenn. Det er jo selvfølgelig en vanesak, og de er egentlig ikke enorme og de går raskt tilbake, men likevel. Neste gang jeg trener armer skal jeg måle omkretsen rundt, før og etter trening for å se hvor stor forskjell det egenlig er. 

Nå står en stykk ferdigpakket koffert klar i gangen, i morgen går turen utrolig nok til Island! Og denne gangen er ikke treningsklærne med. Det vil si fire dager uten trening og jeg syns egentlig ikke at det er noe kult i det hele tatt. Men kroppen trenger hvile innimellom og jeg skal for all del komme sterkere tilbake på mandag! 

Peace out 

Så ble det kjempelenge siden jeg blogget igjen. Denne sommeren har gått alt for fort, og dagene har vert overfyllt med gjøremål.

Siden sist har vi vert på ferie, snuppeliten har begynt på førskolen og jeg har begynt i ny jobb. Den nye jobben er mer enn jeg noen gang kunne ønsket meg, jeg koser meg i hel hver eneste dag. 

I sommer har jeg også hatt en litt mer avslappet holdning til treningen. Jeg har trent, og jeg har gitt alt. Men jeg har valgt å fokusere mer på snuppeliten og kuttet litt ned på antallet treningsøkter i uken.

Likevel har jeg hatt god fremgang gjennom hele sommeren. Kroppen tar til seg det jeg gjør og jeg tror at hviledagene har gjort den godt. 

Bloggen har vert lite prioritert, men jeg skal prøve å bli flinkere. Lover ikke noe oppdatering hver dag, men jeg vil prøve å skrive mer om treningen, fremgangen og kostholdet. 

Etter legday hey! 

Peace out!