Jeg har brukt dagen på å pakke inn gaver. Jul er den beste tiden på året, men også den dyreste. Mens jeg satt der og pakket inn gaver til en samlet sum på alt for mye og ikke minst når jeg pakket inn de to viktigste kom jeg til å tenke på hva man egentlig driver med.
De to dyreste gavene er til de to som betyr mest for meg. Kan man virkelig sette en prislapp på kjærlighet? For på en eller annen merksnodig måte rangerer man menneskene rundt seg med prisen på gaven. For julen blir mer og mer materialistisk for hvert år som går. Og gavene vi kjøper blir dyrere og dyrere.
Har vi glemt hva som er viktig i julen? Setter vi oss noen gang ned og kjenner på den ekstra gode følelsen det er å være rundt de man er gla i? Eller er vi fanget i karusellen av nattåpne kjøpesentere og forventningene rundt en “perfekt jul”.
For kanskje bør en ta et steg tilbake. Se seg rundt og oppdage hva som er viktig i livet. De små tingene. Å se julebarnetv med en snuppeliten som lever seg inn i nisseverden med både glede og fortvilelse. Å ligge inntil kjæresten min foran peisen med en god julefilm. Bake julekaker sammen med den lille familien min med ymse resultat. Spise mandariner til en får vondt i magen. Være ute i kulden før man går inn i en varm julepyntet leilighet. Og sist men ikke minst reise hjem til jul.
For glede kan ikke kjøpes for penger. Det gjelder også julegleden. Men når det er sagt så elsker jeg gaver. Og jeg vet at de to gullskrottene mine kommer til å sette pris på det de får. Så da får julen bare være materialistisk, bare man klarer å la være å gå nuts!
-M