Hvordan har du det? Hvis du kjenner ekstra godt etter, er du lykkelig?
Skrell av deg samfunnskallet, legg bort alle meninger om hva som bør gjøre deg lykkelig, fjern fornektelsen og kjenn ekstra godt etter! Er du lykkelig?
For en tid tilbake gjorde jeg et valg for meg selv. Et valg som var egoistisk, selvdistruerende og vanskelig. Jeg valgte å satse på kjærligheten. Jeg valgte å gjøre drastiske endringer i livet mitt for å søke egen lykke. Det ble møtt med ulike følelser. Noe som i og for seg er forståelig og som jeg så komme.
For første gang i livet mitt valgte jeg å sette meg selv først. Det er hardt i dagens samfunn å vise at man har feil. At den rosemalte hverdagen er en bløff, at man ikke har det så bra og at man har levd på en løgn.
Magefølelse er en fin ting. Man skal alltid stole på den. Min magefølelse har ført verdens fineste og godeste person inn i livet mitt. Jeg har fått et menneske som ser meg, tar meg for den jeg er og elsker meg uavhengig.
Jeg spiller ikke spillet lenger. Jeg later ikke som. Jeg er meg.
Realiteten er altid den samme. Problemene er der på lik linje. Ting endrer seg ikke. Ingen ting er rosenrødt. Forskjellen er lykke. Forskjellen er hvordan man har det inni seg.
Fasaden er borte, igjen står jeg følsom, utlevert og føler meg naken. Nakenhet er en fri følelse.
Å velge kjærligheten er det skumleste, mest egoistiske og beste jeg har gjort i hele mitt liv. Han er holdepunktet mitt, han drar meg opp når jeg er nede, han smiler når jeg gråter og ler når jeg er stresset.
Dette er nok det mest klissete opplegget jeg har skrevet i hele mitt liv. Men jeg klarer ikke legge bort følelsen av hvor heldig jeg er. Hvor priviligert man føler seg fordi man satset og vant. Jeg satset på lykken.
Jeg er lykkelig!
Etter et megalangt klissete kjærlighets innlegg må jeg legge til at kjærligheten liker å utdype sin kjærliget i form av post-it rundt om på kjøkkenet. Det er trossalt der kvinfolk hører hjemme.
-M