Archives for November 2014

Det er første søndag i advent i dag. Tenk på det! Endelig kan julefølelsen spre seg i kroppen og man kan se fram til fire uker med kos, familiehygge og idyll.

 

Jeg og kjærligheten gikk alkoholiserte inn i adventstiden. Fine folk inviterte til innflytningsfest i går og det ble tidenes kveld. Det er lenge mellom hver gang jeg og kjærligheten er ute, kanskje setter man litt mer pris på det når man først kommer seg av gårde. Vi hadde det i allefall helt supert!

Snuppeliten har hatt besøk av nabojenta i dag. Det hjelper for slitne foreldre å ha flere småtroll i hus så de kan aktivisere hverandre. Så fyrer man på med pizza levert på døra av pizzabonustante M og noen flasker saft og søndagen er redda!

Og siden første søndag i advent ikke gir rom for dagen derpå, har vi brukt resten av dagen til julemusikk, pynting og pepperkakebaking. Jul er så sabla gøy!

-M

Jeg har aldri vert ensom. Jeg skjønner det nå. At jeg aldri tidligere har kjent på følelsen av ensomhet. Aldri før nå.

 

Jeg er ikke mer alene nå en før, jeg har ikke mindre mennesker rundt meg, heller tvert i mot. Likevel er jeg ensom. Jeg er lykkeligere en noen sinne, men likevel ulykkelig. Jeg smiler fra øre til øre, men er likevel trist.

 

Det er hardt å flytte fra livet sitt. Tungt å begynne på nytt og enda tyngre å finne en plass i kjærlighetens hverdag. Utfordringen ligger i å tilpasse seg, skape sitt eget og tegne på de blanke arkene.

 

Jeg har alltid ment at ensomhet er noe man kan velge bort. At man selv har ansvaret for å unngå å være alene. Det jeg ikke har skjønt er at ensomhet er uanvhengig. Uavhengig om du er alene eller sammen med andre. Den eksisterer bare, ensomheten, inni deg.

 

Heldigvis vet jeg at ensomheten min er forbigående. Den er en reaksjon på alt det nye. Produsert av savn til de hjemme og gjødslet av mye tid alene, på et nytt sted med mye å lære.

 

For man har lov å være ulykkelig selv om man er lykkelig. Og man har lov å savne hjem når man er langt borte. Og det er lov å være ærlig og ikke late som at alt er okei hele tiden.

 

-M

For det har vert en dag med ymse. Vi startet dagen med å trene på morgenen etter at snuppeliten var levert på skolen. Jeg elsker å trene tidlig. Da er det lite mennesker på gymmen og man blir ferdig med det før man skal gjøre andre ting. Kjærligheten er helt enig…på kvelden. På morgenen derimot, når det hele skal gjennomføres, da er det ikke så populært likevel. Men i dag kom vi oss opp, allesammen. Alle mann alle og så videre.

Hver gang vi er på akropolis før klokka slår 09.00 kommer kjærligheten med en eller annen kommentar om at vi er der før alle andre har stått opp. Hver gang prøver jeg å la være å fortelle ham at de som trener før jobb nok har vert der for mange timer siden. Og at de fleste normale mennesker har stått opp for lengst. Fordi det er sånn kjærlighet fungerer.

 

Nå har jeg endelig fått skrubba aass-flaskene mine. Hurra! Alt som er pent er bra og alt smaker bedre fra glassflaske. Sånn helt seriøst, o-boy har aldri smakt så bra!

Det snør…øyeblikkelig! En så lenge er det is på veiene og livsfarlig å ferdes. Vi er jo en ganske “wild” familie da, for å si det slik. Så vi trosset livsfaren og gikk en koselig tur. Til butikken. Fordi alle hadde lyst på sjokolade. Vi gikk i alle fall tur.

 

-M

Holy crap så fort tiden går! Det er jo bare noen dager igjen til 1. Desember og jeg har bare handlet to kalendergaver. I dag hadde jo sikkert vert en bra dag til den oppgaven, men det er jo i morgen også. Jeg må bare finne en måte å lure med meg kjærligheten til gulskogen på. Alt er nemmelig koseligere når man er to.

Jeg og kjærligheten startet dagen med en rusletur og en kaffi hos Baker Hansen. Kjærligheten prøver alltid å late som at han er snill når han egentlig ikke er det med vilje. I dag hadde han plutselig så ekstremt god tid til kjæresten sin på morgenen. Han innhentet mengder av ros og kjærestepoeng for samvær til langt ut på formiddagen. Han glemte å nevne at han ikke kom seg på jobb fordi de holdt på å sette opp en trapp til studio.

 

Vi bestemte oss for å bryte enda ett juleprinsipp i dag, da kjærligheten kom meg voldsomme lovord om all julepynten han hadde på loftet. Ettermiddagen ble satt av til pynting og jeg ventet med angsten i magen på alle de ildrøde julenissene som skulle gjøre sin entre fra det mørke oven. Det gikk i og for seg greit, de tre nissene, lykta og det røde kubbelyset har alle fått plass i leiligheten. Enda en god grunn til å dra på Gulskogen. VI TRENGER JULEPYNT!

Herregud drammen byr på vakre himmelfarger. Det er ikke reint skjelden jeg har våknet til sånne morgener etter at jeg flytta hit! Gi meg gjerne fler!

 

-M

Herlighet! Desember nærmer seg med stormskritt. Julestemningen kommer sigende og jeg begynner i år som alle andre år å bryte juleprinsippene mine steg for steg.

 

Ingen julebrus før 1. Desember. Vel jeg har jo flyttet til julebruskongens rike. Aass julebrus har aldri før rørt mine lepper og når svigermor for noen dager siden tilbydde meg det som fra nå skal bli min nye hellige juleleskedrikk, kunne jeg ikke takke nei. Og den er god! Den er rød og søt og sprudlende og god! Dessuten er den tappet på verdens søteste flasker som skriker gjenbruk, sjokkomelk og sugerør fra kremmerhuset.

 

Man skal heller ikke pynte til jul før kvelden før advent. I morgen kveld må vi til pers uansett, for det er ikke alltid tiden strekker til.

 

Så snakker vi mandariner, julesanger og kakebaking. Gi meg noen dager så skal du se at alle prinsippene har dampet bort, og igjen sitter en liten julemeg med rødplettete kinn og tindrende øyne! For jeg gleder meg sånn til jul!!!

 

I dag har dette trollet vert på dans for så å spise pølser til middag. Hun har med andre ord hatt en meget oppegående dag. På bildet står hun forøvrig å speider utover en kveldsrød himmel og knekker av seg frasen “kveldssol rød, morgen sød”. Fordi hun er verdens rareste, søteste og mest skrullete lille troll!

 

-M

I går kom endelig kjærligheten hjem. Jeg feiret det hele med å stikke på jobb i noen timer. Man sier jo at par har godt av å savne hverandre så jeg tenkte jeg skulle legge på litt ekstra. Det var i alle fall veldig godt å komme hjem til både kjærligheten og snuppeliten.

I kofferten hadde kjærligheten med seg en drøss med treningsmotivasjon i form av materialistisk glede. Nye treningsklær er gull! I tilegg tok han også med seg en solid jetlag, så jeg og snuppeliten flyktet huset i dag tidlig for å holde på husfreden.

 

Å dra på lekeplass var ikke fullt så koselig som vi hadde tenkt. Det øse pøse regner og er skikkeli guffent ute. Jeg og snuppeliten byttet på å klage over kalde fingre og konkurrerte om å bli mest full av gjørme. Alt ordner seg heldigvis til slutt når vi ble oppslukt i en diskusjon om hvor vidt man kunne bygge underjordisk kjeller med lem på minecraft. For en eller annen plass i diskusjonen glemte vi alt om kalde fingre og drittvær å plutselig var vi hjemme.

Resten av søndagen har bare blitt brukt til familiekos og oppladning til en ny uke.

 

-M

De siste to ukene har dagene sneglet seg av gårde. Nå er det timene som ikke går fort nok. For i morgen formiddag kommer endelig kjærligheten hjem!

 

Leiligheten er strøken, sommerfuglene er godt plassert i magen og jeg er så klar. Å være i samme tidssone som kjæresten sin er nemmelig undervurdert, det samme er en armkrok å ligge i og noen å spise frokost sammen med!

Nå skal vi nyte siste kveld i jentekollektivet med godis og idol.

 

Ha en snydens helg allesammen!

 

-M

Som de fleste sikkert har fått med seg er kjærligheten i det store utland, nærmere bestemt USA. En av de negative sidene med jobben hans er at man aldri kan planlegge noe. Ting dukker opp hele tiden og gjerne med ufattelig kort varsel. Turen han er på nå ble først nevnt i begynnelsen av oktober og bekreftet bare noen dager før han dro. Det er på ingen måte noen krise å være gressenke, men etter en sommer og tidlig høst med mye reising og et håp om at vi gikk en rolig tid i vente stakk det litt når han dro.

 

Nå føles det ut som om han har vert borte i en evighet. Jeg hadde håpt at det skulle gå litt lenger tid før første utenlandsoppholdet kom. At jeg skulle få litt mer rom for å slå meg til ro før han dro. Men nå er heldigvis kjærligheten snart hjemme. Bare tre dager igjen! Hurra!

Odd har jo vert mannen i huset nå. Han er ikke fullt å streng som kjærligheten. Jeg får lov å varme de kalde føttene på ham om kvelden, han bryr seg ikke om jeg klager litt og han lar meg spise akkurat det jeg vil (eller gidder) til middag.

 

I dag slo jeg og snuppeliten på stortromma med grandis til middag. Vi lever fortsatt på harryturen og har litt vel mye mat i fryseren som egentlig er no go. Men når både mamma og snuppeliten er slitne i toppen er en 10 minutters pizza gull verdt!

 

-M

Fordi T er en superenkel bokstav å skrive om, men det første jeg kom på var truseinnlegg.

 

Snuppeliten har vert bortskjemt når kjærligheten har vert borte. Hun har på mystisk vis sneket seg til å sove i sengen vår hver kveld og jeg elsker det. Jeg prøver så godt jeg kan å være streng, å ikke la henne tøye grensene. Men det er så sabla vanskelig å sette grenser når samsoving egentlig er det beste som finnest. Hvem kan vel si neitakk til å ligge inntil en god, myk og varm liten koseklump. Odd er helt enig og ser helst å ligge oppå hodet hennes. De er så søte at jeg får vondt!

I dag har jeg vert flink. Vi sto opp tidlig, hadde god tid før skolen og var ute av døren uten noe videre kaos. Etter at jeg leverte snuppeliten gikk jeg en times tur i høyt tempo. Frisk luft er en undervurdert greie. Man får jo energi av det! Så nå er leiligheten ren og pen, jeg har fått gjort masse greier jeg skulle fått gjort for lengst og i skuffen ligger det nystekte boller.

Nå teller vi bare 4 dager til kjærligheten er hjemme! Hurra!

 

-M