Archives for January 2015

De to siste dagene har vert hektiske dager for gutta i studio. Skal man kare til seg litt kjærestekos da er man pent nødt til å henge der de er og smette til når muligheten byr seg. Bonustante M har hatt kjøkkentjeneste og jeg har «hjelpt til». Egentlig er vi der bare for å snike på det de driver med og komme med konstruktiv kritikk, men et skalkesjul er alltid godt å ha.

For noen dager siden fikk vi en pakke i posten fra vestlandet. Oppi der lå det en mariusgenser som min herlige mormor har strikket til kjærligheten. Vi har dermed fått strikkagensere på hjernen og det var stor jubel når Martin Halla dukket opp med en rødrosa utgave. Martin og kjærligeten er nå selvutnevnte trendsettere og øser over av positivitet.

 En gang for lenge lenge siden satt en ensom sjel og strikket på et mesterstykke. Etter langt om lenge og lenger en langt ble den rødrosa genseren endelig ferdig. Ferden var lang og farene mange, men til slutt endte mesterstykket opp hos sin rette eier, Marins svigerfar.

Av grunner som ikke bør nevnes, da forholdet til en svigerfar bør holdes godt, ble gesneren ført i arv med Martin som etterkommer. Dette rødrosa mesterverket har vert de utroligste steder, det har varmet, kledd og pyntet, det har sett de utroligste ting og vert med på de flotteste opplevelser. Og i dag fikk vi gleden av å være nær det her i skolegata. Bonustante M kunne ikke styre sin entusiasme, hun måtte føle mesterverket på kroppen. At Martin fortsatt var inni spilte ingen rolle. I etterkant har det vert god stemning. Bonustante M har et minne for livet og Martin gledet seg over manboobsene han fikk under hendelsen.

Amen.

Det har med andre ord vert mye fokus på strikkagenseren i dag. Hovedpoenget med genseren er egentlig å ha på seg et plagg som gjør at man slipper å ha på jakke. Menn er menn.

 Lasse var ikke like fornøyd med fokuset, han ville gjerne at vi skulle snakke litt mer om lefsene som ble servert til lunsj. Han blei nesten på gråten før jeg klarte å roe han ned med lovnader om å få bli med på bloggen. Så her har du Lasse, lefse-elsker og livsnyter, en gud på tamburin og ikke minst et pokerfjes uten like.

Det har vert en skikkelig avslappende dag. Bonustante M lager så god mat og er verdens beste selskap. Håper alle har en super Onsdag!

-M

Vi har en greie her hjemme, når snuppeliten er urimelig, hvor vi spiller på samvittigheten hennes og drar “barna i Afrika”-kortet. Snuppeliten er seks år og har et hjerte av gull. Men innimellom, bare innimellom blir hun fanget i den bortskjemte sirkelen vi lever i og glemmer helt hva det vil si å sette pris på ting. Da hjelper det alltid å sette perspektiv på ting. Det hjelper å fokusere på hvor bra man faktisk har det og hvor lite trengende vi egentlig er. De eneste behovene vi innimellom må se forbi er selvpåførte. Snuppeliten har aldri like sterkt behov for den nye leken etter at vi har snakket om andre barn som må gå hele dagene etter vann. Kanskje ikke den mest pedagogiske måten å gå frem på, men det funker.

I dag er det meg, 25 år gamle meg som må ta Afrika praten med meg selv. I dag har jeg en drittdag! Helt uten grunn. Det er en helt vanlig dag, akkurat lik alle andre dager. En helt vanlig dag hvor alt bare er teit. En dag hvor jeg, som egentlig skal være voksen, føler meg som et bortsjæmt lite barn. Det er så mange som har det så vondt rundt om i verden, men i dag er det jeg som har det verst, føles det som. Det er så utrolig kvalmt å ha det sånn. Det er nesten flaut å skrive det.

Det er lov å ha en skikkelig dårlig dag innimellom. Det som ikke er lov er å syns så uendelig synd på seg selv.

Det er en dårlig dag, ikke et dårlig liv.

Dagen i dag har bare vert enda et bevis på hvor mye holdningen du har til ting har å si. At to helt like dager kan være så forskjellige bare på grunn av holdningen jeg har til den fra jeg våkner om morgenen. Jeg blir fasinert! I morgen skal jeg stå opp med tanken på at det skal bli en bra dag. Og dagen i dag skal i glemmeboka.

-M

Jeg er jo en såkalt heldig kjæreste! Det innebærer ganske mange gøyale ting, som for eksempel super bra gaver. En av tingene kjærligheten julegledet meg med i år var et spaopphold på Farris Bad. Vi har hørt så masse bra om Farris og har gledet oss lenge. Spa og hvile var akkurat det to slitne kropper trengte akkurat nå. Det ble ikke akkurat sånn vi hadde tenkt oss.

Klokken halv to i går ankom vi Farris for innsjekk. Damen i resepsjonen rotet en del frem og tilbake. Rommet vi skulle ha var ikke klart selv om det var bestillt tidlig innsjekk, vi ble derfor etterhvert plassert på et annet rom. Etterpå fikk vi slengt i ansiktet informasjon som de gjerne kunne gitt oss når oppholdet ble bestillt. Den siste søndagen hver måned har de innført obligatorisk tekstilfri dag fra klokken 16.00 til det stenger. Dette gjaldt da hele spaet. Vi hadde jo reist til det tidspunktet for å slappe av med en god lunsj og bruke hele ettermiddagen på spa-avdelingen.

Personlig syns jeg det er utrolig dårlig service på et hotell man reiser til bare for å være på spa å ikke informere om at man ikke får bruke spaet. Da hadde vi selvfølgelig valgt en annen dag. Å stenge hele spa-avdelingen for nudister når ingen av de som bor på hotellet er informert om det er ikke et bra trekk.

Vi endte derfor opp med å måtte stresse oss gjennom lunsjen for å rekke 45 minutter i spa-avdelingen før nudistene slapp løs.

Så ruslet vi opp igjen til hotellrommet, med en utsikt som bydde på hengebryster og andre nakne kroppsdeler i boblende vann. Rommet var også av den iskalde typen, uansett hvor mange ganger man skrudde opp termostaten landet den alltid tilbake på 20 grader. Og de 20 gradene var luregrader som ikke eksisterte i det virkelige liv. Vi fikk i allefall dusjet oss og slappet av litt sammen. Kjærligheten hadde bestillt kjærlighetspakke, det reddet det hele litt. For etter en stund kom det en mann på døren med champagne, sjokolade og en pose med deilige produkter fra Decleor.

Siden vi ikke fikk brukt tiden vår på spa, ble vi bare sittende i baren. Det skal sies at det er kjempefint på hotellet. Baren har en superkoselig atmosfære og man koser seg når man sitter der. Det var bare at vi følte vi satt der på vent.

Det vi venter på var middagen. Noe som også ble en kald opplevelse. Jeg hadde gåsehud fra vi satte oss ned til vi gikk. De som jobbet på restauranten var veldig flinke og ekstremt hyggelige. Maten kom raskt og rettene var veldig innbydende. Menyen bydde på mye spennende og nytt, i tilegg var de veldig flinke å forklare hva vi fikk å spise. Men, for det er et men (og kjærligheten dør av at jeg skriver dette) jeg blei ikke mett! Det er greit at det er tre retter og at rettene da skal være små. Men når man er fast på et hotell med bare tre måltider og man i tilegg har svømt så er man ganske sulten! Og dette var flisespikkeri. Det er ikke riktig at man skal måtte rusle i 15 minutter til en shellstasjon for påfyll etter middagen. Når vi var ferdig å spise og spurte om man kunne få en kaffi ble vi bedt om å gå til baren igjen. Dette syns jeg er litt rart siden restauranten langt fra var full og man har en mye mer romantisk atmosfære når man sitter ved bordet i vannkanten. Når vi kom opp igjen var rommet atter en gang iskaldt og det samme var det når vi våknet i dag tidlig.

Nå har jeg klaget i ti lange og ti breie, men vi har hatt et ganske skuffende opphold og kommer nok til å vente med å ta turen igjen. Farris bad har selvfølgelig positive sider som vi fikk en del av. Lunsjen og frokosten var fantastisk god. Maten var fersk og deilig og det er rolig og fint i spiseområdet. Selve hotellet er veldig fint, og man blir i godt humør av omgivelsene. Jeg og kjærlighen nyter hverandres selskap og har hatt deilig kjærestetid til tross for en litt lunken tur!

Nå har vi allerede googlet oss til utlandet og kjærlighetstur som skal spares til. Og det gledes allerede!

-M

Det har ikke blitt blogging de siste dagene. Helgen ble skikkeli hektisk med reising og mye opplegg. Jeg var sengeliggende i hele går og er først nå orntli på beina igjen. Jeg skulle ønske jeg kunne skylde på at spellemann ble en hard core opplevelse. Desverre skyldes det heller lite søvn og en aldri så liten forkjølelse.

Stavanger leverte. Vi hadde en kjempekoselig dag og kveld sammen med de fine folkene vi reiste med. Spellemann var en fin opplevelse, selv om man kanskje ser for seg det hele litt mer glamorøst en det egentlig er. Det er lenge siden vi har gjort noe sammen med alle, og det var uendelig koselig å se alle jentene igjen.

Ikke bare var Lørdagen den store spellemanndagen, men også dagen jeg er så heldig å ha fått et helt år med kjærligheten. Det har vert et sykt år på mange måter. Jeg har lært mye om meg selv og tatt et stort skritt inn i en helt ny hverdag. Det har vert helt fantastisk! Kjærligheten gir meg uendelig mye. Han og snuppeliten er alt jeg trenger og jeg føler meg beæret som er så heldig å få ha så fine folk i livet mitt. Jeg gleder meg til årene som kommer og veit at de har mye fint å by på. Hurra for et år!

På Søndag ble det en liten tur innom Norefjell før vi kom oss hjem. Gutta skulle spille under åpen bakke og vi jentene ble med på slep. Jeg ble overrasket over at vi har ett så bra skianlegg så nærme. Neste år når brettet mitt har kommet seg til østlandet skal bakkene der testes ut til de grader!

Håper alle har hatt en super start på uka!

-M

Da var vi endelig i Stavanger og klare for spellemann! Alt går i ett så det blir et superkort innlegg i dag. Jeg lover å komme sterkere tilbake i morgen. En så lenge ønsker jeg alle en super lørdag. Håper den rocker.

-M

Det florerer en greie på Facebook om dagen hvor man kan taste inn landene man har besøkt. Når man har gjort dette blir disse landene markert med en egen farge på et verdenskart. I bunn og grunn taster du deg på vei mot tidenes nedtur. For mannen i gata er det ikke store flekken som blir markert og det gjør vondt i sjela å se hvor lite bereist allmenheten er. Meg inkludert! Av prinsipp gjør jeg aldri noe Facebook eller menneskene der inne ber meg om, så jeg har ikke og kommer ei heller til å kaste meg på denne greia. Jeg er allerede smertelig klar over hvor lite av den store vakre verden vi lever i jeg egentlig har fått oppleve. 

Så kan man prøve å si at det ikke er lysten det står på, før man pøser på med hundrevis av unskyldninger. Den ene mer ubrukelig en den andre. Penger, tid, familien, jobben, frykt osv. Det duger ikke. Man lever bare en gang, penger er til engangsbruk og lysten til å reise ulmer i kroppen. Derfor skal jeg fra i dag spare. Ikke bare spare til krisesituasjoner, men spare til opplevelser. Jeg skal spare en viss sum hver eneste dag, som til slutt skal bli en herlig reise til meg om mine. Destinasjonen har jeg ikke planlagt enda. Jeg har alltid hatt et stort ønske om å reise til Maldivene, men så var det den drømmen om bryllupsreise i nye farvann da. Det sies jo at Maldivene er dødsromantisk så det er mulig det må bilettmerkes “kjærlighetstur”.

En av unnskyldningene de siste årene som faktisk har vert innafor er at kroppen min ikke er eller ikke var særlig stor fan av å sitte i en metallboks tusenvis av meter oppe i luften. Heldigvis bydde 2014 på utallige turer mellom øst og vest med propellfly i storm, noe som har ført til at jeg er så godt som kurert. Å bli kurert for et snev flyskrekk åpner for mange nye reisemuligheter. Jeg kan reise langt! Og langt er bra. For jeg ser for meg at det finnes kritthvite strender, mintgrønne hav, palmesus og eksotisk mat langt borte som ikke kan måle seg med det jeg har opplevd hittil i livet. 

Om du har et sted man bør oppleve, et sted du har vert eller et sted du har hørt om blir jeg superglad om du vil dele det med meg. Gjerne noe helt utenom det vanelige og et sted som sitter igjen i hjertet når man reiser hjem. 

-M