Archives for February 2015

Datenight

Snuppeliten er kidnappet. Hun ble hentet tidligere i dag og tatt med på overatting til kusina til kjærligheten. Hun var helt i ekstase før hun dro og jeg tenker at hun koser seg drøyt. Siden jeg og kjærligheten plutselig ble alene for kvelden, noe vi veldig sjelden er. Bestemte vi oss for å utnytte det best mulig og dro ut for å spise. Drammen byr på deilig vårvær i dag, og å toppe det med en deilig biffmiddag sammen med mannen i mitt liv var akkurat det jeg trengte nå. Forkjølelsen ligger tungt i kroppen og i morgen er det tid for jobb igjen.

Så skal det bli godt å nyte resten av helgen sammen med verdens beste snuppeliten før hverdagen innhenter oss og skolen starter igjen. Men først skal kjærligheten få all oppmerksomhet en liten stund til. Noe han absolutt elsker.

-M

Vinterferie

For noen sløve dager. Det er vinterferie i Drammen denne uka, men vi er stuck her i D-town grunnet jobb og diverse andre ting. SFO har åpent hver dag hele vinterferien og snuppeliten elsker det. Jeg meldte henne egentlig på bare for å ha som forsikring i tilfelle jeg måtte jobbe ekstra. Skitur og en dag på skøytebana viste seg å friste mye mer en lange dager alene med mamma, så frem til i dag har snuppeliten utnyttet seg av tilbudet.

Helt fram til i dag når bonusoldisen kunne friste med kinobesøk og pannekaker. Snuppeliten har kost seg sammen med mormoren og søskenbarnet til kjærligheten i hele dag. Når hun kom hjem hadde hun blåbærsyltetøy rundt hele munnen og var helt utslitt. Noe som tyder på en ekstremt fin dag. Det er så koselig å føle seg så godt tatt imot av alle i familien, og ikke minst at alle slår vingene om snuppeliten.

Men selv om snuppeliten har fullt opp blir dagene med ett sløvere. Vi sover lengre, soser med leggetid og spiser feriemat. For ikke snakke om at det hittil har blitt totalt treningsfri. Vi får vel se på det som lightversjonen av vinterferie og komme sterkere tilbake neste uke!

-M

En helg i kjærlighetsrus

Det hendte i de dager at Eivind og Gøril skulle gifte seg på Bjertorp slott i Svearike. Jeg og kjærligheten var så heldig å få være med å feire kjærligheten. For en helg det har vert. Deilig mat, avslappende kjærestetid og et fantastisk herlig brudepar.

Bryllup er magisk. Kanskje enda mer når det foregår på et gammelt æreverdig slott i Sverige, men alltid magisk. Man blir så rørt av hvor mye kjærlighet det er sånne dager. Ikke bare fordi de som gifter seg feirer kjærligheten seg imellom, men også fordi alle parene der blir smittet av hendelsen. Man kjenner ekstra mye på hvor godt det er å være sammen, hvor mye kjærligheten betyr og hvor heldig man er som får dele livet sitt med den man elsker.

Jeg håper jo selvføgelig at kjærligheten ble noe påvirket av helgens festligheter. If you liked it, then you should have put a ring on it! Tenker det fireriet er rett rundt hjørnet jeg. Høhø!

-M

The bad news is that time flies ? the good news is that your the pilot

Åh som tiden raser forbi, aldri har ukene gått raskere og aldri har jeg følt at jeg klarer å henge så lite med på lasset. Jeg rekker halvparten av det jeg skal til en hver tid og jeg føler virkelig at jeg ikke får nok tid sammen med snuppeliten. Den tiden vi har sammen blir alltid brukt til ting man må, ikke ting man vil. Vi gjør lekser, rydder og drar på fritidsaktiviteter.

Det er nesten som at mørketiden gjør dagene kortere. Som om mørket sluker de ekstra timene man burde hatt til overs til gøye ting. Det som egentlig skjer er at mørket sluker energi. Alt man gjør tar lenger tid, alt er seigt og ekstra vanskelig. Vi skriver heldigvis Februar og lysere tider nærmer seg sakte. Det blir en spennende vår og sommer, vår første her på østlandet. Nye muligheter er i sikte og vi begynner endelig å slå oss til ro.

Jeg skulle så gjerne blogget mer, delt mer av hverdagen vår her nede til alle de hjemme, fått utløp for det jeg tenker og føler og ikke minst skrive ned for å huske. Men jeg strekker ikke til for øyeblikket. Snart, snart skal jeg bli flinkere. Snart kommer det innlegg i hytt og pine. Typ veldig snart.

Me promise!

-M

Kvinner er fra Venus – menn er fra Mars

For vi er ulike, kjønnene. Så sabla ulike men likevel ment for å være sammen. Det fasinerer meg hvor mange småting som blir store fordi man ikke skjønner hverandre.

Jenter, som vil bli sett og hørt på godt og vondt. Sure miner når han kommer hjem fra butikken med feil godteri. Ikke fordi godteriet var feil, men fordi han etter så lang tid fortsatt ikke klarer å huske hva favorittgodteriet er.

«Silent treatment» når han stikker ut med gutta. Ikke fordi han er ute med gutta, men fordi han har glemt at han tidligere i uka lovet bort filmkveld og Taco hjemme.

Oppgitthet over at han gjør for lite hjemme, ikke fordi han gjør for lite hjemme, men fordi han ikke setter nok pris på det som blir gjort.

Gutter, lei av å komme hjem til sur kjæreste med «feil» godteri, hadde hun glemt at han kom hjem med favorittblomsten hennes dagen før?

Koser seg ikke ute fordi det er noe rart med dama, sitter egentlig bare å gleder seg til å komme hjem.

Syns dama maser over alt han ikke gjør, gjør mindre på trass for å se om hu merker at han egentlig gjør mye.

Gutter, som vil ha egentid og holde på manndommen. Trekker til seg hånda på butikken når han møter en kompis. Ikke fordi han ikke vil holde den, men fordi han veit at kompisen kommer til å slenge en kommentar.

Snurt fordi han ikke får gå ut med gutta, ikke fordi han ikke vil være hjemme med kjæresten sin, men fordi han savner vennene sine. Stresset over meldingsmas på telefonen, ikke fordi han ikke vil melde med dama si, men fordi det er vanskelig å konsentrere seg når det hele tiden blir avbrutt.

Jenta, 110% sikker på at kjæresten nettopp trakk til seg hånda fordi han er flau over henne.

Sikker på at han ikke liker henne lenger fordi han er stille etter at han sa han ikke trengte gå ut med gutta.

Han bruker en evighet på å svare på meldingene, han har garantert funnet seg en annen.

Herregud så fantastisk det er å være forelsket. Man møter så mange hindringer og uenigheter, man lærer og venner seg til. Man diskuterer og lager komprimisser. Og når man legger seg om kvelden, i armkroken etter en lang dag, så vet man at det er akkurat det menneske man skal lære seg og leve sammen med for resten av livet. At hver eneste diskusjon og hvert eneste kompromiss er et steg nærmere å kjenne hverandre ut og inn. Et steg nærmere verdens tryggeste følelse og et steg næremere resten av livet sammen!

Det er fint det!

Puro hårstylister – i’m in love!

Jeg anser meg selv herved som kurert. Frisørangsten som har sittet i meg i litt for mange år forduftet i dag i løse luften innsveipet i lukten av deilige frisørprodukter og nytraktet kaffi.

Jeg skulle som sagt til frisøren i dag, planen var en ganske drastisk endring. Av ulike grunner, som for eksempel at jeg ikke har vert til frisør på mange år og at håret mitt derfor var ganske så ute å kjøre kunne ikke dette gjennomføres. Men for et herlig opplegg og ikke minst deilig resultat. Endelig har håret min en jevn farge, og det gule skjæret som har sittet i alt for lenge er borte.

Jeg er ikke akkurat lommekjent i egen by. Etter frokost soset jeg bort tiden, og takket litt for høflig nei når kjærligheten ville tegne opp veien for meg. Derfor var det bare minutter før timen begynte at jeg ramlet inn dørene hos Puro hårstylister. Der møtte jeg skjønne Maryam som gjorde meg supertrygg fra første minutt. Vi fikk lagt en plan på hva vi skulle gjøre med kråkereiret på hodet og satte i gang.

Puro har en skikkelig fin atmosfære, man blir skikkelig avslappet av å være der. Og når man setter seg til vasken har stolene en i overkant digg massasjefunksjon som tar hodebunnsmassasje til nye høyder!

I over tre timer fikset og trikset Maryam med de hundre forskjellige fargene håret mitt har absorbert i løpet av de siste årene. Hun fikk til og med klippe noen små hårstrå her og der, og det sier faktisk sitt. Ut fra salongen kom jeg blondere en noen sinne, avslappet i kropp og sjel å med litt lettere lommebok!

Om noen der ute lurer på hvor de skal gå når de trenger en hårfix i Drammen er Puro «the place».

Nå har kjærligheten lovet bort filmkveld og digg kvelds. Tenker han likte blondina si jeg. Hurra!

Alle med ringeangst burde bo i by

Jeg er for øyeblikket frk. Ensom. Mange tenker da sikkert at kjærligheten er på jobb og at jeg nok en gang er grepet av gressenketilværelsen. Den gang ei, min godt voksne kjæreste har nemlig spille kveld med vennene sine. For å starte uka med playstation gjør nemlig gutter lykkelige og vi vil vel alle at de skal være nettopp det.

Jeg har intatt kriseposisjon i senga, med ferdigpai og 4 stjerners middag på tven. Her har jeg store planer om å ligge til han kommer hjem. Bare på trass.

I morgen kommer en ny og bedre dag. Jeg skal nemmelig starte dagen i frisørstolen. Det er mange år siden sist jeg var til frisør. Egentlig hater jeg det og tyr derfor alltid til egne frisøregenskaper når tuppene må stusses. Heldigvis skal jeg ikke klippe en cm og Puro stylistene har rykte på seg å være superflinke så jeg satser på det går bra. Det er på tide å gjøre noe nytt, en ny farge skal testes ut og jeg er spent, usikker og en smule redd. Resultatet kommer i morgen.

Så til overskriften. Jeg har et lite snev ringeangst. Jeg utsetter alltid ting når jeg må ringe, fordi jeg hater det. Jeg hater å bestille timer, ringe etter mat og generelt ringe for å ordne ting. Jeg liker mye bedre å TA telefonen. Tingen er, etter at jeg flyttet hit til Drammen har jeg nesten ikke ringt en eneste gang. ALT går på meldinger. Alt fra legetimer til frisørtimer bestilles med en liten tekstmelding. Mat kan bestilles på justeat.no og det finnes alt mulig av kontorer du kan oppsøke i egen person. Jeg elsker det!

Nå skal jeg krype godt under dyna og furte litt til kjærligheten kommer hjem. Og ikke minst skal jeg gruglede meg til frisørtimen i morgen!

Håper alle har en super start på uka!

Morsdag

Menneskene mine var slitne i dag tidlig. Ikke rart siden de sto opp tidlig og hvisket på kjøkkenet mens de kokkulerte en skikkelig deilig morsdagsfrokost. For det er ikke hvilken som helst søndag i dag. Det er den ene dagen i året man har rett på å legge mammarollen til side på morran, sove lenge og få servert deilig frokost. Med frokosten fulgte roser. Og med alle privilegiene jeg hadde motatt den morgenen fulgte et ubermøkkete kjøkken og en playstationspillende kjærlighet som følte han hadde gjort nok for dagen.

Å rydde kjøkken er noe jeg gjør hver dag og kjærligheten bruker uansett uendelig mye tid sammen med playstationen sin. Frokost derimot, er lenge mellom hver gang jeg får motta, og det er neimen ikke hver dag jeg er den siste som står opp. Så jeg tar det jeg får og kårer denne søndagen til den beste på lenge.

Det eneste som tynger litt er at man savner mammaen sin ekstra mye sånne dager. Man blir aldri for gammal til å være mammadalt. Alle trenger mammaen sin, og man vil jo gjerne bruke dager som denne til å vise de hvor mye man setter pris på dem. Heldigvis tror jeg mammaen min blir tatt godt vare på hjemme, selv om jeg tviler på bror H og bror E har lagt sjela si i det.

Håper alle dere fine mennesker der ute har hatt en herlig morsdag og at det har blitt mye mat, blomster og kaker på alle mødrene!

Hurra for mammadagen, den liker vi!

Vi er generasjonen som setter på vasken når vi tisser

Dette er et innlegg fremprovosert av nyhetssaken rundt designervesker i skolen. Jeg har ingenting mot designervesker, det jeg ikke liker er hvor stor del av livet vårt de har blitt.

For hundre år siden var skam å ha sex uten for ekteskapet, å skilles, å vanære familienavnet sitt eller rett og slett føde bastarder. I dagens samfunn er alt dette «old news». Vi skiller oss og gifter oss igjen. Sikkert 80 prosent av befolkningen føder barn før de gifter seg. Vi er utro, har «one night stands» og driter lodrett i alt som heter familienavn.

Skam nå er å ikke ha rå til designerveska til 10.000 norske kroner. Den veska som tydeligvis gir deg innpass i den popluære gjengen. Veska som egentlig er som alle andre vesker, bare med et lite merke verdt i mange tilfeller like mye som min egen månedslønn. Jeg vil gjerne kjøpe meg en slik veske jeg. De er pene å se på og vi har jo mange et svakt punkt for materialistisk lykke. Tingen er at jeg ikke ønsker å kjøpe veska fordi jeg føler meg presset til det. Fordi jeg er mindre verdt om jeg ikke har den eller ikke er kul nok uten.

Jeg blir kvalm!

Vi skjemmes for så mye rart i dagens samfunn. Og spesielt min generasjon og de som kommer etter meg.

Vi er generasjonen som må sette på vasken for å klare å tisse. Vi betaler med kort fordi penger er flaut. Vi kler oss og handler etter det andre mener vi burde like og vi elsker å være identisk med sidemannen. Vi skjemst når vi spiser mat som kroppene våre trenger fordi vi er redd andre skal tenke vi er usunne.

«Nei poteter har jeg sluttet med, lavkarbo vøtt»

Vi spiser på Mc.Donalds og lyver om det etterpå fordi sannheten gjør for vondt. Vi dusjer til alle døgnets tider fordi det er flaut å lukte menneske. Vi ser hotel cæsar i sjul men sier det aldri høyt. Vi er selvgranskende, selvdestruktive og selvsentrerte. Vi tør ikke være oss selv. For det er ikke de store tingene i livet som er skam lenger, det er det å være menneske.

Jeg kommer fra en generasjon som bør skjerpe seg. Som bør slutte å åpne munnen sin om menneskerett, likeverd og antirasisme. For vi er generasjonen som skaper problemer, som fryser hverandre ut og lager regler mange ikke klarer å følge.

La oss alle ta en «chillpill», leve livet og elske vår neste.

Vi er da for fader bare mennesker!

AMEN

Amerikanske pannekaker – Oppskrift

Pannekaker har alltid vert en av snuppelitens livretter. Etter litt for mange pannekakemåltid var det på tide å prøve noe nytt. Derfor har vi i det siste tydd til den Amerikanske varianten. Oppskriften er inspirert av passion4baking, jeg har bare gjort noen få små endringer. Server gjerne pannekakene med frukt og bær, syltetøy og sukker eller bacon.

Amerikanske pannekaker

4 dl melk

1 ss hvitvinseddik

4 dl hvetemel

4 ss sukker

1 ts bakepulver

1/2 ts natron

1/2 ts salt

3 ts vaniljesukker

25 g margarin

4 egg

Mål opp mengden melk i et målebeger, hell en ss hvitvinseddik oppi melken og la dette stå en liten stund. Smelt margarinet i en kjele. Bland så sammen alt det tørre i en bakebolle før du tilsetter melken, smøret og de 4 eggene. Pisk sammen til en smidig og tykk røre. La røren stå å svelge minst 20 minutter.

Vi har ofte pannekakemandag og jeg lager da røren før vi drar på fotballtrening. Da får røren kost seg den timen vi er borte og er good to go når vi kommer hjem.

Steik pannekakene på litt over middels varme. Det skal ca gå tre pannekaker i en stekepanne med normal størrelse.

Fyll på med det du liker og nyt!