Archives for April 2015

Bursdagsforbredelser!

Herlighet som dagene flyr. Denne her startet nettopp og om ikke lenge er søvn nok en gang en nødvendighet. På torsdag pakker vi kofferten og reiser til vestlandet for å feire konfirmasjonen til Onkel E og når vi kommer hjem er det plutselig tid for bursdagsfeiring igjen.

Tenk at snuppeliten snart er 7 år! Det føles ikke som det er lenge siden jeg satt og lagde innbydelser til 6 års dagen. Nå har jeg brukt hele ettermiddagen på å lage en hel bunke lyserosa prinsesseinvitasjoner til enda en bursdag. Det er helt sykt hvor fort 1 år går!

Snuppeliten elsker bursdag, så skravla går i ett hele dagene om den kommende eventen. Hun planlegger, tenker ut, bestemmer seg og ombestemmer seg igjen. Jeg blir helt god i hjertet av å tenke tilbake på hvordan jeg selv var når jeg var så liten og hadde bursdag. Det er ekstra stas å lage til feiring når man vet at det settes pris på og at det blir en ting hun ser tilbake på og husker når hun blir voksen.

Jeg fikk forresten en kommentar i dag om at jeg er skikkelig dårlig på å svare når jeg får kommentarer her på bloggen. Det er så alt for sant og jeg skal virkelig skjerpe meg på det! Jeg setter uendelig stor pris på alle som leser og legger igjen en kommentar, og jeg bør virkelig bruke litt av tiden min på å sette meg ned å svare! Jeg vil i alle fall at dere skal vite at jeg leser hver eneste kommentar som kommer inn og blir veldig glad når folk skriver.

-M

Hjemlengsel!

Det har vert babyshower for fineste M i dag. Om ikke lenge melder en liten prins sin ankomst og hva er vel bedre en å kunne feire ham frem?

Det ble en herlig stund, med mange skjønne jenter og en gullegod vordende mamma som glødet av forventning.

Nå sitter jeg igjen, med et aldri så lite snev av hjemlengsel. Så uendelig vondt det egentlig er å være så langt borte fra vennene mine. De menneskene man har rundt seg som blir som en familie du har valgt selv. Mennesker du ønsker å ha rundt deg og som du trenger mer en du aner.

Du vet ikke hva du har før du mister det er noe som heter. Jeg kjenner mye på det akkurat nå. Jeg satte aldri nok pris på alle de minnene jeg har skapt sammen med de flotte jentene mine som nå sitter tilbake på vestlandet. Jeg forteller de aldri nok hvor mye det betydde for meg å ha de rett rundt hjørnet til enhver tid. Jeg brukte aldri tiden min godt nok på dem.

For selv om de fortsatt er og alltid kommer til å være mine aller beste venner, er hverdagene våre plutselig separert. Jeg savner de ti minuttene med kaffi før alle måtte løpe hver til sitt, jeg savner treningsøktene, jeg savner søndager med grilling og alle de koselige jentekveldene. Jeg savner å ha noen å skrike ut alle problemene mine til, jeg savner å være en skulder å gråte på og jeg savner å hele tiden ha en plan om når vi møtes igjen.

Hver gang vi møtes er det som om vi så hverandre i går, forskjellen er at når vi forlater hverandre er det aldri sikkert hvor lenge det er til vi sees igjen.

For en ting er i allefall sikkert, man trenger vennene sine mer en det meste i livet. Og når de er langt borte blir man ensom uten å vite om det selv.

Man smiler, later som ingenting og har det egentlig supert. Men langt, langt der inne, bak smilene og fasaden gråter man en skvett fordi man savner å ha tilgang til den spesielle følelsen det er å være i en vennegjeng.

Vennindene mine er verdens beste jenter, bare vi er vi og bare vi kan gjøre som vi gjør!

I MISS YOU GUYS!!!!!!

-M

For barna trenger ikke ferie de, eller?

Det nærmer seg sydentur. Late dager på Rhodos med familiekos, god mat og minimalt med bekymringer. Ferie fra hverdagen som ofte spiser opp store deler av familielivet. Ferie fra plikter, jobb og gjøremål.

Det nærmer seg sydentur og man får det samme spørsmålet om og om igjen. Det samme spørsmålet som dukker opp hver gang man skal reise noe sted eller gjøre noe ekstraordinært «skal Leah være med?». Det er ikke selve spørsmålet som er tingen, ei heller forventningen til at svaret skal være nei. Tingen er at vi er så lite sammensveiset til barna våre at det forventes at man mest sansynelig reiser alene.

Jeg har vert utenlands EN gang uten Leah. Den ene gangen var hun hos pappaen sin.

Snuppeliten jobber en fulltidsjobb. Klokken halv ni om morgenen rusler hun til et møte med flerfoldige ulike personligheter hun må forholde seg til. Hun skal følge med, være våken og ta til seg informasjon. Hun skal være flink på samspill og tilrettelegge dagen sin etter mange flere mennesker en meg. Hun skal stå opp mot forventingene, føye seg etter andres ønsker og være i strålende humør. Før hun sliten rusler hjem klokken fire på ettermiddagen, med seg hjem har hun arbeidsoppgaver og i tilegg skal hun ha tid til fritidsaktiviteter. Mandag til Fredag, hver eneste uke, men så…

…kommer sommerferien. Og det er da mange glemmer at barna er slitne. De blir ofte glemt i ferieplanleggingen og sier heller ikke mye om det.

Det er klart snuppeliten skal være med, det er klart hun skal på ferie. For snuppeliten er også en del av oss, trioen.

Jeg skjønner jo at man innimellom trenger voksentid, at barn er en fulltidsjobb og at man kan bli sliten. Men for meg gjør det vondt å tenke på, at det ikke er lenge til jeg har all tiden i verden. At de årene man har sammen med disse rare, innholdsrike og givende små menneskene går så uendelig fort. Og at livet etter de flytter ut kan ende opp med å føles så overraskende langt.

-M

Å bare ha det fint

Det har vert stille fra meg noen dager. I skrivende stund sitter jeg på balkongen med beina høyt, kaffikoppen i hånda og et tonn med ting som skal planlegges, ordnes og søkes om. Det har vert en travel helg og en travel start på uka, de få øyeblikkene vi har hatt til overs har blitt brukt til å mane til seg forsmaken vi har fått på sol og sommer.

Når vi har så mye å gjøre blir hormonsteret sliten. Og når hormonstere er sliten kan det lett bli litt uggen stemning. Jeg stresser, får panikk og roper høyt om alt som ikke stemmer og alt vi gjør feil. Jeg har konstant høy puls, baby lager krøll i kroppen og humøret er deprimerende. Derfor gjorde det godt med noen dager borte fra bloggen. Så slapp dere unna et evig langt syteinnlegg om livet generelt.

Den beste medisinen mot sånne hormonstere er en dag som i dag. En dag der man kan være effektiv samtidig som man sitter stille. En dag der man får gjort så uendelig mye med dataen i fanget ute i sola. En dag der man multitasker taning med jobb og avslapping med aktivitet. Jeg elsker det!

Nå har jeg satt med bedre inn i hvordan vi skal gjøre det med permisjon. Snuppeliten er søkt en uke ut av skolen. Bursdagen hennes er under planlegging og baby L har fått utstyrsliste. Pluss mye, mye mer. Det beste av alt er at man endelig kunne starte dagen med en treningsøkt og skikkelig digg jentefrokost!

Så nå har jeg sluttet å furte, tatt meg sammen og funnet ut at det er like greit å bare ha det fint. Alt ordner seg for snille jenter!

-M

Lashextensions hos Hud og Velværeklinikken!

Herlighet så deilig det er å ha kommet skikkelig i gang på Hud og Velværeklinikken! De siste ukene har bydd på lange dager og mange herlige kunder. Det er så gull! Jeg gleder meg virkelig over å ha vert så heldig å få muligheten til å jobbe med mange herlige mennesker som tilbyr ulike behandlinger under samme tak.

Det er så rart, hvor mange muligheter som dukker opp når man flytter til en by. Jeg føler virkelig at jeg kan få mye større utbytte av alle erfaringer og alt jeg har gjort tidligere. Mulighetene er mange, og dagene aktive å herlige. Hurra for en ny hverdag og masse spennende på tapeten.

Her er noen av dagens kunder:

I morgen starter vi med oppussing av balkongen. Håper vi rekker alt i helgen så de ledige stundene neste uke kan nytes med en kaffikopp i solveggen. Dersom været holder selvfølgelig!

-M

Half way there!

Jeg kan nesten ikke tro det selv, plutselig er jeg halveis. Baby gir mer og mer tegn til liv for hver dag som går og jeg elsker å kjenne de små dunkene. På jordmorkontrollen var alt helt perfekt, babymonsteret vokser som han skal (noe som ikke er vanskelig å se) og det virker som han trives med å bo i magen min en så lenge.

Etter at snuppeliten holdt på å komme i rekordfart alt for tidlig skal jeg bli ekstra fulgt opp fremover. Svangerskapet hittil har allerede vert preget av ekstreme blødninger og sammentrekninger. Heldigvis passer de på og har full oversikt slik at lillebror kan bli i magen lengst mulig. For selv om mini trives i magen, trives ikke magen min så godt med å ha ham der.

Det har vert en lang vei hit, og det er like langt igjen til slutten. Når svangerskapet ikke er helt A4 følger det med mye redsel og flere tonn med bekymringer. Man overtenker alle små hint på at noe kanskje ikke er som det skal. Derfor er det en stor befrielse nå som babymonsteret har begynt å sparke tydelig. På kveldene kan jeg bare ligge helt i ro, uten å gjøre noe annet en bare å føle på de små dunkene. For selv om det ikke er min favorittaktivitet å gå gravid, føler jeg meg så uendelig heldig som får lov å oppleve å bære fram et barn. Det er så stort at man ikke klarer beskrive det med ord.

-M

Pusse opp liten balkong – inspirasjon!

Vi har verdens minste balkong. Jeg skal ikke klage, for vi har enorm hage. Tingen er at vi bor i andre etasje, og hagen føles dermed litt avskåret. Da jeg flyttet ned hit på sensommeren i fjord var det litt i seneste laget å begynne på oppussingsprosjekter ute.

Nå derimot heller det mot vår, kveldsola på verandaen varmer og jeg lengter etter et sted å ta med kaffikoppen på ettermiddagen. Derfor begynner «PROSJEKT BALKONG» til helgen. Siden det er mange andre prosjekter på gang for å gjøre leiligheten klar til baby blir balkongen satt langt bak i rekka når det gjelder viktighetsgrad og blir dermed på stramt budsjett.

(BILDENE ER HENTET FRA GOOGLE)

Jeg har sittet i ettermiddag å søkt etter inspirasjon og smarte løsninger for typiske små by-balkonger. Det er ikke så veldig mye å finne, men noe dukker jo opp. Jeg må med andre ord tenke litt selv. Og kanskje noen der ute har noen supre tips? Målet er å innrede balkongen slik at man kan sitte behagelig med en god bok. Jeg ønsker meg et lite bord til kaffikopper og litt snacks. Jeg vil gjerne at det skal være så praktisk som mulig og det må være trygt i forhold til.

Jeg håper vi klarer å finne noen gode løsninger og gleder meg max til å sette i gang til helgen. Kjærligheten er litt mer tilbakeholden, men han veit at alt jeg skrur faller fra hverandre så han stiller nok velvillig opp til slutt!

-M

Halleluja det ble ferie likevel – Rhodos her kommer vi!

Med termin i August/September har det sett skummelt ut for ferie i sommer. I tilegg til litt klønete planlegging av føding, går første delen av sommeren med til jobb og kaos for kjærligheten sin del og ukene strekker på ingen måte til. Det var med tungt hjerte jeg måtte innse at det måtte bli til å avbestille turen vi skulle på til Gran Canaria og jeg var sikker på at løpet var hundre prosent kjørt.

Men så plutselig for noen dager siden dukket det opp en ledig uke i Mai. Med en supersnill sjef og litt ekstra skattepenger i vente ble det plutselig muligheter for tur likevel. Om bare en måned setter vi nesa mot Rhodos alle 3(+1) og håper på en uke med herlig vær og masse god mat.

Nå håper jeg bare baby har tenkt å være snill gutt så man får reise uten noe bekymringer. For en uke ferie bare oss tre før alt blir nytt og spennende er gull verdt.

Ingen av oss har vert på Rhodos før. Er det noen som er rhodos-frelst og kan gi oss noen tips på hva en bør se eller gjøre der?

-M

Funky Sunday!

Så uendelig deilig med dag fri! Og ikke minst i så deilig vårvær. Vi har spist koselig frokost sammen, vert på banen med noen av de søte venninene til snuppeliten og spist årets første softis i Lier. Med andre ord en super Søndag.

Baby lager fortsatt krøll i kroppen og i dag har formen vert skikkelig møkk. Heldigvis er både snuppeliten og kjærligheten ekstremt forståelsesfulle. De lar meg og lille magetroll hvile når vi trenger det og hjelper til så godt de kan. I dag fikk kjærligheten endelig kjenne det første ordentlige sparket utenpå. Det er rart hvordan sånne små øyeblikk føles så store. Baby vokser til og begynner å bli stor og sterk inne i magehuset.

I morgen står min andre svangerskapskontroll hos jordmor for tur. Det er så rart å tenke på at man allerede er halveis. Det har gått så fort samtidig som dagene virker uendelig lange. Om bare litt over 4 måneder er vi fire og lille mageboer har kommet for å snu livet vårt opp ned. Man blir vel aldri helt hundre prosent klar uansett, men herlighet så skummelt det egentlig er. Siden kjærligheten er borte i morgen skal min herlige svigermord være med på kontrollen. Jeg er heldig som har så herlige mennesker rundt meg som kan steppe inn når jeg er alene. Ikke at jeg ikke hadde klart å gå alene, men alt er da mye koseligere når man kan dele.

-M

Kaoskontroll!

En altfor lang uke er over. En uke med deilig innhold som jobbsjonglering, 2 barnebursdager, papirarbeid og planlegging. Vi har omtrent bare sovet i leiligheten og alle har vert opptatt med sitt.

Nå ligger alle som en fallen soldat i sofaen, leiligheten flyter over av klær og rot. Oppvasken etter middagen kjærligheten heiv sammen tidligere står fortsatt på kjøkkenbenken og vi har forsatt ikke pakket ut etter påsketuren. Det fineste med det hele er at jeg er så innmari sliten at jeg ikke kunne brydd meg mindre. Nå skal de vonde gravide labbene mine få kvile seg til i morgen. Jeg skal ligge langstrak, drikke solo og kose meg med lille baby som turner i magen.

Selv om uken har vert ganske heftig for et småsykt og kvalmt hormonster, har den samtidig vert sinnsykt spennende. Jeg har sjekket inn på hud og velværeklinikken i Drammen. De herlige menneskene som jobber der har tatt supergodt imot meg og jeg er allerede godt i gang med kunder. Det er skummelt å skulle starte for seg selv, men i så trygge omgivelser som jeg har vert så heldig å få komme inn i er det en dans!

I morgen er det endelig en dag helt fri og jeg skal gi snuppeliten og leiligheten all oppmerksomhet i verden!

Håper alle har en super helg!

-M