Som tiden raser av gårde! Jeg syns ikke det er lenge siden jeg skulle hilse på kjærlighetens foreldre for første gang og han lurte meg til å tro at de het Tom og Jerry! Jeg var dødsredd for å tråkke i salaten og brukte alle midler for å sjekke om det stemte. Google funket dårlig, men på facebook fant jeg en Jerry, med riktig etternavn, uten profilbilde og med ca rett alder. Jeg gikk med andre ord fem på!
Nå er Tom og ikke Jerry besteforeldrene til den lille gullklompen som gir oss så mye glede. Jeg har aldri vært så sikker på noe som jeg er på hvordan framtiden min ser ut nå. Jeg har funnet en slags ro.
Det har vært mye som har surret i hodet mitt som nå er blitt borte. Som hvor skal vi bo? Hva skal jeg jobbe med? Er Drammen stedet jeg ønsker å bli gammel på? Hva skjer med jobben til kjærligheten fremover? Jeg kunne ikke bekymret meg mindre! Alt som betyr noe er at vi er en ordentlig familie på fire. Vi har det bra sammen, uansett hvor, uansett hva. Og vi er satt. Oss mot verden!
Det er så sykt å tenke tilbake på de to siste årene. Så mye har skjedd og så store endringer har vært! Da føles det ekstra godt å finne roen. Nå kan man bare senke skuldrene, ta dag for dag og glede seg til alt fremtiden har å by på!
De nærmeste ukene byr de dessuten på masse besøk av mennesker jeg er uendelig glad i! Og det blir man jo glad av!
-M