Archives for October 2015

 

 

I dag har jeg og T trillet en tur og snakket litt med to søte damer fra Drammens Tidende. De kontaktet oss og lurte på om de kunne skrive om det som skjedde. Jeg var usikker på om jeg skulle si ja. But hey, jeg har jo allerede delt det på bloggen så alle kan lese det og en slik sak kan jo hjelpe andre i samme situasjon. Jeg tror saken kommer til å inneholde en del førstehjelpsteknikker på barn og det er gull verdt.

 

De siste dagene har vært ganske rare. Man lever jo plutselig som normalt, selv om det bare er dager siden vi trodde vi skulle miste den lille babyen vår. Hverdagen tikker og går. Vi mater, raper, skifter bleier og sover. Det eneste som sitter igjen er den grusomme følelsen i magen. Jeg later som at alt går fint, men egentlig gjør det ikke det. Bekymringene ligger som et tungt teppe over kroppen min. Jeg er sliten men jeg vil ikke sitte stille, jeg er trøtt men jeg vil aller helst slippe å sove. Bare jeg går i dusjen står jeg å venter på at noen skal hamre på døren fordi det har skjedd igjen.

 

Jeg håper vi klarer å finne roen igjen etterhvert. At vi en dag ikke lenger skvetter til bare han lager en lyd. Jeg håper også at de som leser saken vår endten her eller i avisen tar påminnelsen på alvor og setter seg inn i førstehjelp. For DET HER var ikke noe gøy!

 

Noen spurte forresten etter link til innlegget på god morgen norge!

 

Det finner du HER

 

-M

Tusen hjertelig takk for alle søte tilbakemeldinger i går. Det setter jeg uendelig stor pris på. Jeg var usikker på om jeg skulle dele det som skjedde, man tenker jo at grensen for hva som er privat må gå et sted. Jeg skjønner om noen tenker at man ikke trenger å dele absolutt alt. Etter noen runder med meg selv bestemte jeg meg likevel for å skrive om det. Litt fordi jeg trengte å snakke om det men også fordi det kanskje kan minne andre på å gjøre seg informert på hva man skal gjøre i sånne situasjoner.

 

Lille T er i fin form, han smiler og er glad. Jeg derimot får en liten klump i halsen hver gang jeg ser på ham. Jeg overtenker og bekymrer meg. Tar innover meg tankene på hva som kunne skjedd om vi ikke var våkne og blir fysisk dårlig av redsel med en gang jeg ikke kan se at han puster.

 

Det jeg er aller mest redd for akkurat nå er at legene skal ha misset noe, at det faktisk er noe galt og at det samme plutselig skjer igjen. Samtidig vet jeg jo at de har gjort jobben sin ordentlig og at det mest sannsynelig var et engangstilfelle.

 

-M

 

 

Er det en ting jeg elsker med bloggen er det at jeg kan skrive ned ting i stedet for å tenke det ihjel. Jeg skrev fødselshistorien min her, det vet jeg at jeg kommer til å sette pris på seinere. Jeg leser den innimellom for å huske, tenke tilbake og prossesere. Derfor skriver jeg dette, det som skjedde. For å kunne lese om det når tankene reiser tilbake dit. For kvelden i går kommer jeg til å tenke på lenge, den kommer til å innhente meg og jeg vet at jeg har mange søvnløse netter foran meg.

 

I går kveld opplevde vi alle foreldres mareritt. Vi opplevde det vi og sikkert alle andre foreldre går rundt å bekymrer seg for. Lille T sluttet plutselig å puste. Under kveldstellet ble han plutselig helt rød i ansiktet, sprellet febrilsk og fikk ikke luft. Kjærligheten løftet ham raskt opp og prøvde å få pusten i ham uten hell før han løp inn på soverommet til meg med ham. Jeg skjønte med en gang at noe var galt. Jeg røsket det lille nøstet mitt ut av armene på ham i panikk, la han over skulderen min og prøvde febrilsk å få liv i ham. Uten hell. Plutselig midt opp i det hele kom jeg på at vi to dager tidligere hadde sett et klipp fra “God morgen Norge” om hvordan man skal håndtere babyer med blokkering i luftveiene. Jeg la ham over armen min og dunket ham i ryggen. Det føltes som en evighet før han plutselig lagde en surklete lyd. Når jeg snudde ham rundt var han helt slapp og blåhvit i ansiktet.

 

Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Lykkeboblen brast, plutselig sto jeg i den situasjonen jeg har fryktet, til og med hatt mareritt om.

 

Heldigvis har vi et helt fantastisk helsevesen i ryggen her i landet. Vi ringte nødsentralen og traff en fantastisk dame. Hun guidet oss gjennom alt vi skulle gjøre, roet oss ned og gjorde håpløsheten litt mindre håpløs. Hun snakket med oss helt til ambulansen kom og fortalte hele tiden hvor nærme de var. På ambulansen jobbet to fantastiske karer som tok ting på alvor og fulgte oss til legevakten. Til slutt endte vi opp på sykehuset og fikk tatt massevis av prøver. Alle ser så langt fine ut og vi vet rett og slett ikke hva som har skjedd. Nå er vi heldigvis hjemme og T er tilbake til normalen.

 

Kanskje får vi aldri vite hva som skjedde og forhåpentligvis slipper vi noen gang å oppleve det igjen. Jeg takker bare høyere makter for nettopp å ha sett klippet fra “God morgen norge” og vil oppfordre alle med små barn til å gjøre det samme. Man tenker jo at det aldri kommer til å skje, men plutselig står du der og da er det for seint.

 

Jeg har aldri vert så redd i hele mitt liv, aldri følt på så mye likgyldighet til alt annet og takknemligheten for at det gikk bra er enorm!

 

For en wake up call!

 

-M

Hei på dere søte lesere! Jeg fikk spørsmål om å skrive et innlegg om hvordan jeg redigerer bildene mine på instagram. Er det en ting jeg elsker!!! Så er det å få temaønsker. Det gjør det enklere for meg å vite hva dere ønsker å lese om og gir meg massevis av inspirasjon til å blogge.

 

 

 

Jeg bruker i hovedsak tre ulike apper når jeg redigerer bildene mine. Jeg bruker som regel aldri alle tre samtidig, men det gjør jeg her bare for å vise litt tips. Den første ut er VSCO appen. Den er desidert den jeg bruker mest og som regel den eneste jeg bruker!

 

 

 

VSCO har utrolig fine filtre. Jeg bruker alle litt om hverandre, men har selvfølgelig mine favoritter. Her må du bare velge det som passer best til temaet bildet ditt har.

 

 

 

Den andre appen jeg bruker heter Faded. Den har ikke bare en mengde fine filtere men også leads, rammer og mange flotte redigeringsmuligheter. I denne appen kan du leke med bildene i en evighet (man blir jo aldri enig med seg selv).

 

 

 

 

 

 

 

Den siste appen på lista er facetune! Her er det viktig å ikke bli overivrig. I denne appen kan man fremheve detaljer (som øyne, vipper, lepper, og andre detaljer). På bildet her har jeg fremhevet vippene mine og smoothien i glasset. Appen har også funksjoner som lar deg bleke tenner og gjøre huden renere. Der er der det er viktig å være forsiktig. Jeg prøver til det lengste å styre unna begge funksjoner. Uansett er de supre å ha om man er max uheldig med lyssetting eller har et tilfelle av alvorlig uren hud.

En annen genial funksjon du finner i denne appen er at du kan redigere fokus. Altså du kan gjøre bakgrunner ufokusert. Her bør man også trå med varsomhet, men du kan få en utrolig fin effekt!

 

 

 

 

 

 

 

 

Om man til slutt skal dele bildet på instagram kan man leke litt med siste finish før man legger det ut i selve appen! Bare en liten touch på lysstyrken eller å gjøre bilder litt skarpere har mye å si.

 

 

 

Nå ble dette bilder i overkant mye redigert. Man bør altså ikke bruke alle appene samtidig, men dette var jo for å vise frem appene. Alle appene funker like bra på bilder av f.eks mat, dyr og alt mulig annet! Mulighetene er mange.

 

Så sånn er det!

 

-M

 

 

For sånn er det akkurat nå. Vi prøver å få tid til alt men har bare kapasitet til noe av det. I ren etterpåklokskap innser vi jo nå at man kanskje skulle pusset opp før T kom til verden, i stedet for å ha tonnevis med arbeid midt oppi barseltiden. Heldigvis er vi godt i gang, lyset i enden av tunellen er i sikte og jeg gleder meg til å flytte inn på nytt soverom og ikke minst få større plass på stua. En så lenge får en bare svelge noen kameler, kose seg når en kan og folusere på at det er verdt det! Takk gud for at T er en sovegris så vi får nok søvn, haha!

 

I dag skriver vi 17. Oktober, med andre ord er T hele to mnd i dag! Herlighet som tiden flyr når man har småtroll. Å være mamma er virkelig det beste som finnes! Så får det seg være at man kaller babyen sin Bius Turritos midt på natta, setter på kaffimaskinen uten å sette kopp under på morran eller har gulp som hoved accessories! Jeg gleder meg helt vilt til alle de fine fasene vi skal gjennom fremover, men skulle skikkelig ønske vi kunne stoppe tiden bare litt.

 

-M

Stakkars, stakkars bloggen. Den har det ikke mye morro for tiden gitt. Dagene har ikke nok timer og de siste to ukene har vært hektiske.

 

Jeg og T koser oss fortsatt hjemme. Jeg er innom salongen jeg jobber på og tar litt kunder innimellom så kjærligheten tar ut litt permisjon. Det er koselig for begge to å få litt tid sammen uten meg selv om det verker litt i sjela hver gang jeg må gå, haha! Det har skjedd så mye i det siste både i hverdagen og med lille T. Han har gått fra å være en alvorlig liten herremann til å bli en ordentlig blidfis. Jeg blir god i hele meg av den lille godklumpen! Når han atpåtil er en sovegris som tar kvelden halv elleve og står opp igjen klokka ni, kan man jo ikke ha det bedre. Snuppeliten er også en skikkelig blidfis for tiden, å få en bror har tydelig gjort dagene hennes om mulig enda bedre.

 

 

 

 

For et par dager siden hadde verdens fineste kjæreste bursdag. Den blei feiret med laaaang frokost i senga på morgenen og en aldri så liten tur ut for å spise på kvelden. Den fineste presangen han fikk var en kommentar på instagram om at han lignet på Brad Pitt. Under den romantiske middagen ringte han fra do for å prøve å lure meg til at det var tomt for dopapir og at jeg måtte spørre servitøren om de hadde mer. Romantikken var med andre ord til å ta og føle på. Vi fikk i allefall en times tid alene bare vi to. Det var digg det.

 

Nå er det endelig helg igjen og vi har absolutt ingen planer. Herlig!

 

-M

Mange av dere søtinger har spurt om hvordan det går med T og ammingen. Vel det går vel helt ærlig talt sånn passe. Vi prøver godt vi kan begge to og ordner med tilegg når det trengst. Med lite melk og en utålmodig bebis blir fulltidsammingen rett og slett for vanskelig.

 

Jeg trodde ikke jeg var typen til å ta det innover meg, men jeg kjenner faktisk litt på følelsen av ikke å strekke til. Nå prøver jeg jo å holde på det vi får til og amme når vi klarer det, men likevel. Det føles teit å ikke få det til, føles trist å miste så masse av nærheten men jeg prøver å ikke stresse med det. Lille T vokser i allefall som han skal og jeg tror kjærligheten syns det er koslig å få ta del i matingen.

 

Både helsesøster og lege mente alt en får til er en bonus. Det hjelper jo på, for jeg og T elsker bonuser. Tusen takk for alle de fine tipsene dere kom med når jeg trengte hjelp! Vi har prøvd mange av de og det har hjulpet så vi klarer oss uten flaske på natten og DET er bonus det!

 

-M

 

Her kommer endelig en liten update fra oss. Dagene som tobarnsmamma i oppussingskaos suser av gårde og det er bare så vidt jeg klarer å henge med. Lille T vokser seg stor og jeg prøver så godt jeg kan å holde igjen. Bare litt til, baaare litt til. Plutselig er han ikke baby lengre, derfor må man nyte det så lenge det varer. I dag er han hele 7 uker. Jeg kan nesten ikke tro at det er hele 7 uker siden vi plutselig ble foreldre til verdens fineste blidfis.

 

Forrige uke var høstferie, jeg har derfor vært mye hjemme med begge barna. Før baby T kom til verden var jeg veldig redd for at jeg skulle føle meg overveldet av ansvaret for to barn i to så ulike aldre. De bekymringene kunne jeg spart meg for. Snuppeliten er superflink å hjelpe til, hun er tolmodig og har stor forståelse for at babyen krever litt mer en henne. Uten å prøve å Jinxe, men å være tobarnsmamma er faktisk en drøm. Nå skal det sies at vi har et godt støtteapperat rundt oss også da. Vi får hjelp når vi trenger det av de rundt oss og det er så godt! Man klarer rett og slett ikke vise nok hvor mye man setter pris på det.

 

Nå er snuppeliten tilbake på skolen og kjærligheten på jobb. Jeg og T har trillet en liten tur og skal bare nyte en avslappende dag hjemme.

 

Håper alle får en super mandag!

 

-M