I dag har jeg og T trillet en tur og snakket litt med to søte damer fra Drammens Tidende. De kontaktet oss og lurte på om de kunne skrive om det som skjedde. Jeg var usikker på om jeg skulle si ja. But hey, jeg har jo allerede delt det på bloggen så alle kan lese det og en slik sak kan jo hjelpe andre i samme situasjon. Jeg tror saken kommer til å inneholde en del førstehjelpsteknikker på barn og det er gull verdt.
De siste dagene har vært ganske rare. Man lever jo plutselig som normalt, selv om det bare er dager siden vi trodde vi skulle miste den lille babyen vår. Hverdagen tikker og går. Vi mater, raper, skifter bleier og sover. Det eneste som sitter igjen er den grusomme følelsen i magen. Jeg later som at alt går fint, men egentlig gjør det ikke det. Bekymringene ligger som et tungt teppe over kroppen min. Jeg er sliten men jeg vil ikke sitte stille, jeg er trøtt men jeg vil aller helst slippe å sove. Bare jeg går i dusjen står jeg å venter på at noen skal hamre på døren fordi det har skjedd igjen.
Jeg håper vi klarer å finne roen igjen etterhvert. At vi en dag ikke lenger skvetter til bare han lager en lyd. Jeg håper også at de som leser saken vår endten her eller i avisen tar påminnelsen på alvor og setter seg inn i førstehjelp. For DET HER var ikke noe gøy!
Noen spurte forresten etter link til innlegget på god morgen norge!
Det finner du HER
-M