Det er plutselig bare to dager igjen til lille T skal døpes. Vi er i gang med de siste forberedelsene og i dag ankommer gjestene Vestlandet.
Det er ordentlig vestlandsvær, med andre ord blåser det helt sykt. Jeg syns jo det er ekstra stas å vise svigerfolkene mine hvor jeg kommer fra når det er slik!
I skrivende stund jobber jeg med et året som har gått innlegg. Derfor blir de andre litt korte. Det tar tid å skrive om et helt år, og for et år det har vært!! Gleder meg til å dele med dere.
-M
Jeg har skrevet så mye fint i det siste, om hvordan vi har det og alt som skjer rundt oss. For vi har det jo så fryktelig flott og mammalivet til de to skattene min er helt herlig. Tingen er at det er en liten ting jeg ikke nevner så mye om. En liten klump som har flyttet inn i magen min.
Jeg og klumpen skrev under på leiekontrakten den dagen lille T sluttet å puste. Kontrakten forteller om leie på ubestemt tid og jeg skrev under på den mot min vilje. Klumpen som bor i magen min heter ANGST, han er en seig liten dritt som gir meg stressnakke og svettebyger.
Angst bor hos meg fordi jeg er redd for at noe skal skje med lille T. Jeg lyver ikke når jeg sier at jeg minst fem ganger for dag tenker at “dette er ikke slik det burde være” og når jeg prøver å roe meg selv ned, tenker jeg med en gang at jeg burde stole på min egen intuisjon som mor. Det er jo alltid bare tull og han er fortsatt like frisk.
Man veit faktisk ikke hva det vil si å være bekymra før man får barn. Fallhøyden blir bare så sykt stor. Egentlig tror jeg angst overnattet i magen min fra tid til annen før vi skrev under på leiekontrakten. På den tiden følte jeg at vi hadde et ganske OK forhold til hverandre. Når T sluttet å puste og angst flyttet inn ble det alt for mye.
Han er der hele tiden, gnager seg fast i magen, prøver nok å finne en mulighet til å bli der for alltid. Jeg skjønner jo at han aldri kommer til å flytte ut. Det skal han ikke heller, for i små doser er det fint å ha ham der. Tingen er at jeg blir sliten av denne ordningen.
Kommer Angst noen gang til å flytte ut?
Eller må vi bo sammen for alltid? Jeg har virkelig egentlig bare plass til meg selv.
-M
Når vi våknet i dag tidlig var all snøen borte. Det gjør absolutt ingenting, for Vestlandet er virkelig like vakkert uten.
Jeg må innse at det allerede er Tirsdag og under en uke til vi vender nesen østover igjen. Det kommer til å bli ekstra hardt å reise denne gangen. Jeg elsker virkelig å bo på østlandet, men jeg skulle ønske at det var enklere å dra en tur hjem innimellom.
Det er så herlig å være her. Så stille og fredelig. Det er så godt å stå opp om morgenen, gå en lang tur i fantastiske omgivelser og bare være langt unna by og kaos.
I morgen kommer hele gjengen fra Drammen hit! Det er også bare dager igjen til lille T skal døpes. Herlighet som tiden flyr.
-M
Herremin så mye mat man klarer å stappe i seg i løpet av julen. Jeg triller snart, haha!
I morgen skal vi starte dagen med en lang og deilig tur i den fantastiske naturen her oppe igjen. Det er godt med frisk luft og ikke minst å få litt bevegelse i de tunge julekroppene.
I kveld får jeg forresten dele en skikkelig søt GIVEAWAY med dere på instagramen min "malinmellowno". Der får dere muligheten til å vinne en skikkelig deilig bjørnedress som jeg har brukt sykt mye til baby T i det siste. Så stat tuned!
Vi nyter ordentlig dagene på hytta. Fra en hektisk hverdag hjemme med oppussing, jobb og kaos er overgangen stor. Vi sover lenge, det finnes ikke tidspress og vi er mange voksne som deler på å ta oss av lille T. Deilig!
I kveld er det duket for nok en kveld i sofaen med Rødt i glasset og en god film på tv! Livet!!
-M
Åh, sjekk været vi våknet til i dag! Fantastisk å endelig få litt ordentlig julevær. Samtidig er det også bedre å gå på tur i finfint vintervær i motsetning til storm og sidelengsregn.
Dåpsdagen til lille T nærmer seg med stormskritt. Det føles virkelig ikke som om vi skal ha dåp her oppe i det hele tatt. Alle forbredelser har forsvunnet i julerushet og jeg klarer ikke omstille hodet mitt.
Om bare to dager kommer hele familien til kjærligheten hit. Da blir det nyttårsfeiring og dåp i et eneste stort virrvarr! Jeg gleder meg!
Håper alle har en like fantastisk morgen som vi.
-M
I dag har jeg startet på et blogginnlegg om året som har gått. Det avsluttende innlegget du vet, det aller siste for året. Et innlegg ment for refleksjon, tilbakeblikk og ettertanke. Plutselig gikk det opp for meg hvor mye det siste året faktisk har inneholdt.
Det er 3. Juledag. På akkurat samme dag for et år siden, satt jeg i akkurat den samme sofaen jeg sitter i nå med et pittelite frø i magen. Egentlig var følelsene rundt det lagt litt til side, i og med at jeg hadde mistet gangen før. Man velger å sette det litt på avstand til man ser at det går bra. Men det var jo kjempespennende!
Nå ligger en liten skatt på 4. Måneder sammen med meg i akkurat samme sofa. Vi har akkurat sovet en liten ettermiddagslur, tett inntil hverandre og den lille lubne gullklompen sover enda. Tenk at hverdagen kan være så annerledes, fra et år til det andre. Tenk at et så lite menneske kan gjøre så stor forskjell!
Jeg gleder meg stort til å dele året vårt med dere i et helt eget nyttårsinnlegg, for det året her har vært bra!!
-M
Friskt, er ordet. Herremin så godt det er å puste inn ordentlig vestlandsluft igjen. Vi har startet dagen med en lang og deilig trilletur i fantastisk vintervær. Snart venter mer mat og enda mer avslapping, da er det godt med et avbrekk.
Jeg og kjærligheten snakket mye om barndommen min når vi ruslet rundt i den flotte naturen. Det er rart hvor lite man setter pris på ting når man lever i det og hvor mye man setter pris på det når man har fått det litt på avstand. Store deler av livet mitt har jeg brukt på å snakke om å flytte fra alt dette. Nå innser jeg at jeg burde nyte det mer da jeg bodde her.
En hel verden av lekesteder rett utenfor døren. Skog, natur og vann. Gjemmesteder i hver krok og store steder å utforske. Også så stille!
Jeg gleder meg til lange late sommere her oppe med barna, håper at det er noe de kommer til å se fram til. For jeg elsker å bo i Drammen, men Herremin, ingenting er som Vestlandet!
-M
Herlighet så godt det er å være hjemme på Vestlandet! Det høres kanskje skikkelig teit ut, men jeg finner en slags ro når jeg er her. Naturen, menneskene, lydene, stedene, alt er som det alltid har vært og det føles bra å være "hjemme".
Dette er jo også lille T sin aller første gang på Vestlandet. Han hopper fra fang til fang og nyter livet som midtpunktet akkurat nå. Julen byr jo på en drøss av juleselskaper så det er nok av fang å sitte på.
Ikke bare er det deilig å være her igjen, men det er også godt å være litt sammen med familien min. Jeg skal virkelig bare nyte tiden her oppe nå. Når vi reiser igjen blir vi nok ikke å dra hit igjen før til sommeren.
Jeg lover å ta masse fine bilder å dele med dere når jeg er her. I morgen skal vi trille en lang tur og få bort litt ribbefett, haha!
Beklager et kort innlegg i dag, vi har vært borte i juleselskap hele dagen og er derfor nede for telling på sofaen med åpen buksesmekk og matrester i tennene! Kommer sterkere tilbake i morgen.
-M
Herremin for en lang dag! Endelig har vi funnet roen hjemme hos mamma og pappa på Vestlandet. Vi har reist lenger en lenge og lengre en langt og nå står bare late juledager for tur. Lille T har vært eksemplarisk hele dagen, ikke en lyd verken på toget, flyet eller i bilen.
Det er 7 måneder siden forrige vestlandstur. Det gjør at denne var litt ekstra etterlengtet. Jeg skal virkelig nyte hvert sekund her oppe og gleder meg stort til å døpe lille T i samme kirken som jeg ble døpt i!
Skal oppdatere dere med masse bilder fra det fantastisk fine stedet jeg har vært så heldig å få vokse opp på. Men først må vi finne roen og pakke ut!
-M
