Archives for December 2017

Det er rart hvordan man noen ganger lager seg et skall. Hvordan man ønsker så sterkt at ingen skal se hvordan man egentlig har det at man prøver å fremstå annerledes.

Sannheten er at jeg er fryktelig sliten. På ingen måte frisk og fortsatt veldig sykmeldt.

Misforstå meg riktig. Jeg elsker å ta bilder. Det er faktisk noe av det som holder motet oppe når jeg er så lei av å gå hjemme at jeg nesten river av meg håret. For jeg vil ikke være hjemme, vil ikke være sykmeldt og vil nesten aller helst ikke si det til noen. Men det må man jo bare, for det er det det er. Og jeg kan ikke gjøre noe med det.

Nå høres det ut som om jeg syns fryktelig synd i meg selv. Slik er det virkelig ikke. Det er så mange ting jeg setter pris på i livet mitt, så mange fine ting og så mange mennesker jeg er heldig å få dele det med.

Jeg syns ikke synd i meg selv. Men jeg er redd. Redd for så mange ting. For at folk skal tro ting som ikke er riktig, for at å være sykemeldt kan ødelegge for meg senere i arbeidslivet. Typ "hei her er jeg, jeg vil gjerne ha denne jobben men i fjord klarte jeg ikke jobbe på flere måneder, lover at det ikke skal skje igjen altså".

Sakte men sikkert går det også opp for meg at jeg nok må bytte yrke. Noe som også er kjempeskummelt! Jeg har aldri gjort noe annet og vet ikke hva jeg vil eller hva jeg kan bidra med.

Også sitter man her da, dag ut og dag inn alene med den dustete kroppen som vil besvime eller kaste opp eller bli lam i ansiktet. Den dustete kroppen som ikke vil bli med på det hodet vil!

Bak alle de bildene.

Jeg måtte bare si det!

-M

God kveld søte lesere! Det er heeeelg og det er nydelig. Jeg elsker de lange morgenene sammen med begge barna og muligheten til å bare være med dem i mange mange timer uten noe annet å tenke på. Det er helt gull!

Men over til overskriften, som på ingen måte er clickbait. Sånt driver jeg ikke med, men den overskriften er vel uansett for dårlig for sånt. Eller jeg har ikke helt skjønt hvordan man gjør det, haha! Uansett den mystiske oreokjeksen.

Du vet når det noen ganger skjer ting som du skjønner har en forklaring, men som likevel er så merkelig at du faktisk begynner å lure. Jeg er super realist, så jeg vet jo at det er en veldig logisk forklaring. But still.
Jeg sitter i sofaen hjemme sammen med kjærligheten og snuppeliten. Etter en stund reiser jeg meg og ned fra fanget mitt faller en halv oreokjeks uten fyll. Vi kjøper ALDRI oreokjeks og da mener jeg aldri. Jeg kan huske at det muligens var en pakke her en gang for typ over et år siden, KANSKJE. Og hallo? Jeg vasker jo hele tiden. Sofaen er tatt fra hverandre og støvesugd. Vi har ommøblert hele stua og det finnes ikke sjans i havet for at det skulle vært igjen noe etter at vi muligens hadde kjeks her for lenge siden.❤️

Og at den plutselig ligger på fanget mitt?

Jeg blir helt sprø av sånt, haha!

Jeg har faktisk tenkt på den kjeksen helt siden det skjedde. Så sprø blir jeg. Hvor kom den fra? Hvordan havnet den på fanget mitt? Hvem har spist av den? Hvorfor hadde den ikke fyll? You name IT jeg har tenkt på det.

Så sprø at jeg faktisk skriver et blogginnlegg om en oreokjeks! Men altså!! ❤️

Hvor kom du fra oreokjeks?

Gi et lite vink!

-M

Det er virkelig jul dere! Altså sånn på ordentlig. Desember raser av gårde, faktisk får jeg et lite snev av angst hver kveld når jeg legger frem kalendergaver til barna og ser at det lille tallet på pakka ofte er typ to mer en datoen jeg har i hodet.

Jeg og kjærligheten snakker masse om hvilke tradisjoner vi ønsker å skape om dagen. Altså, det meste kommer jo selvfølgelig helt naturlig. Men, så vil man jo gjerne sette sitt eget preg på det og gjøre noe helt nytt.

Litt av grunnen til at jeg elsker julen er nok minnene jeg har fra jeg var liten. Alle de tingene mamma og pappa stelte i stand for at vi skulle ha en fin jul. Julen var virkelig magisk og nå er det vi skal lage magi!

Flaks for meg at min "partner in crime" er like julegal som meg. Om ikke enda mer, haha!

Ahh! Jul altså ❤️

-M

Jeg har alltid syns det er så merkelig at man blir starstruck. Altså, jeg skjønner jo at man blir glad når man møter mennesker som på en eller annen måte har hatt innflytelse i livet ens. Men, at man skal få hjertebank, bli mo i knærne og bli helt fjern er så snodig.

Vi er jo alle bare mennesker. Helt vanlige mennesker med ulike gjøremål i livet.

Jeg blir nesten aldri starstruck. Ikke fordi jeg ikke vil, det bare skjer ingenting liksom. Kroppen reagerer ikke. Null, niks, nothing.

Men så, når jeg minst aner det skjer det.

Som for noen år tilbake når jeg så Ronny Brede Aase! Altså hallo?! Han er en flott fyr og alt altså, men jeg hører jo aldri på radio og har ingen grunn til å bli helt tussete bare av å se ham på avstand.

Og for en stund siden når jeg gikk forbi Sofie Elise i Oslo! Hei gelebein og kvalte knis. Jeg ser veldig opp til åpenheten hennes og at hun gjør som hun vil uten å bry seg så hardt om hva alle mener. Likevel blir jeg fascinert over at også hun klarer å lete frem helt latterlige reaksjoner i meg!

Jeg tror starstrucktermometeret i kroppen min er ødelagt. Koblet feil eller noe. Jeg er i alle fall sykt spent på neste starstruck moment!

-M

Når alt bare står helt stille.

Det er rart hvordan livet bare stopper opp noen ganger. Som om man padler mot strømmen og ikke kommer noen vei.

Sånn har jeg det akkurat nå.

Jeg vet ikke hva jeg vil, hvor jeg vil eller når jeg vil det. Jeg står bare helt i ro, akkurat her, akkurat nå.

Når jeg tenker veldig hardt på det føles det litt trist, men om jeg tenker enda hardere så har jeg det jo egentlig ganske fint akkurat her, akkurat nå.

Egentlig tror jeg at det er en bra ting å bli satt litt tilbake. Mange av de målene jeg hadde for fremtiden er ikke lenger gjennomførbare, men det gir meg jo muligheten til å tenke nytt. Lage nye mål, planlegge og tenke helt nytt.

I bunn og grunn er det jo ganske fint å stå helt stille. Sammen med de små søte trollene mine og mitt livs store kjærlighet!

Alt skal få lov til å stå stille, en liten stund til❤️

-M

Nå gleder jeg meg til så mye at jeg nesten blir helt sprø! Jeg gleder meg skikkelig til å feire vår aller første jul hjemme i eget hus, gleder meg til julemat og glade barn. Jeg gleder meg til late dager sammen med familien og jeg gleder meg til å bli ferdig med alle forberedelsene.

Men mest av alt gleder jeg meg til å reise hjem til jul! Det er mange ting som er ganske kjipt med å bo langt borte fra familien sin. Det fine er heldigvis at man får så mye glede av den tiden man får sammen. Jeg har allerede sommerfugler i magen. Mammas julemat, pappas creme brulee, spillekveld med brødrene mine og muligheten til å være med alle sammen. Også er det ekstra stas å reise hjem med barna. De ser jo alle der oppe så lite, så de gleder seg stort de også.❤️

Nå er jeg faktisk nesten ferdig med julegavene! Det har aldri skjedd at jeg har vært ferdig så tidlig. Kunne nesten gitt en klapp på skulderen til meg selv, men kjenner jeg meg selv rett så har jeg garantert glemt noe!
Har jeg sagt at jeg elsker julen? Jeg tror kanskje det! Haha!❤️

-M