Archives for June 2018

Jeg har alltid vært av den oppfatning at ting vi lærer tidlig i livet setter seg ordentlig godt fast og følger oss for alltid. På godt og vondt.
En viten jeg ønsker at mine barn skal ha med seg i bagasjen når de trer inn i voksenlivet er at de kan elske hvem de vil, når de vil, hvor de vil. Og at de aldri skal sette spørsmålstegn ved hvem, hvor og når andre mennesker elsker.

Pride.

Det gjør meg kvalm at det i 2018 er ulovlig å være homofil i over 70 land rundt om i verden. Vi snakker så mye om hvor liten verden har blitt, men den er fortsatt litt for stor.

Generasjonene etter oss er de som kan gjøre den enda mindre. Om barna våre får mangfold, medmenneskelighet og forståelse inn med morsmelken tror jeg at man etterhvert kan nå langt i denne kampen som i utgangspunktet ikke skulle burde måtte kjempes.

Lær de små å bli trygge voksne.
Trygge voksne som vet at de kan elske samme kjønn, motsatt kjønn, begge eller bare seg selv. Trygge voksne som vet at de kan bli og gjøre akkurat det de vil i livet.
Trygge voksne som kan stå opp mot det som blir gjort urett i verden. Som mann(kvinne)sterke kan nedkjempe fordommer, hat og rasisme.

La vår generasjon bygge den som kommer etter på et fundament av standhaftighet, med vegger av likeverd og et tak av kjærlighet.

For alt i alt er
Kjærlighet
Kjærlighet
❤️
️

Happy pride!

-M

​​

Den siste tiden har jeg av ulike grunner vært mye frem og tilbake til Oslo. Når jeg flyttet til østlandet for fire år siden var jeg sikker på at Oslo kom til å bli “the place to be”. Vi ferierte mye der når jeg var liten og den gangen tenkte jeg jo at det måtte være helt fantastisk å bo der. Men sånn har de bare ikke blitt. Faktisk tror jeg kanskje jeg har vært der til sammen max 20 ganger siden jeg flyttet. ​

Av en eller annen grunn har jeg fått for meg at jeg hater storbyer litt. Nå er kanskje ikke Oslo den største storbyen i verden, men for en vestlandsjente med fjelluft i lungene er det stort nok. Vestlandet byr på frihet, ren luft og “space”. Oslo byr på køer, eksoslukt og tetthet. Det kan plutselig føles både trangt, stressende og skittent om man tenker med vestlandshjernen. 

Men så kan man jo velge å tenke med et helt annet sted av hjernen om man vil. Og det har jeg gjort de siste gangene. Vel, egentlig elsker jeg Oslo! Muligheten til å bare forsvinne i ingenting. Gå gatelangs uten at noen kjenner deg igjen. Det er ingen som bryr seg, ingen som ser deg i mengden. Å kunne sitte på en benk, helt alene og spise en f*** pølse i brød uten å dvele over om noen ser deg og tenker “eeesj, spiser hun den møkka der?” 

HERREJEMINI jeg elsker det!! 

-M

Okei, du vil ikke tro hvor langt ned i det innlegget her jeg hadde kommet før jeg innså at den overskriften kan være sykt koffert om man vil. Jeg har tydeligvis mistet alt som heter humor etter at voksenlivet innhentet meg og jeg plantet hekken jeg snart skal skrive om. Det er nemlig sånn det har blitt at man blogger om hekk (hagehekk altså) fordi det er den dagene handler om for tiden.

Vel uansett…

For noen uker siden befant jeg meg ganske så plutselig på plantasjen sammen med svigermord (som forøvrig er verdens beste dame og har gitt seg selv det navnet, bare så det er avklart). Lite visste jeg hva jeg begav meg utpå. Men det lille innfallet en lørdags morgen skulle vise seg å bli det mest altoppslukende jeg har gjort siden jeg grodde mennesker, jeg blir tydeligvis opphengt i sånne greier. Ikke at man egentlig kan sammenligne det men…

Ja, så sto vi der på plantasjen da. Først av alt, om du ikke skal plante tuja eller hva det nå heter så koster hekk veldig mye penger! Og jeg, har tydeligvis veldig dyr smak når det kommer til hekk. Heldigvis etter hundrevis av «Neeh, ikke den» og en veldig gebrokken engelsk samtale med en som sikkert ville få meg til å holde snaldra endte vi opp med å skulle få med oss noen billige greier som de ikke hadde satt i potter enda. Jeg hadde sett bilde av sorten på nettet og tenkte «fy fasan her har jeg gjort meg et sabla bra kupp»! Helt til fyren kommer tilbake med en greit flat søppelsekk. «Jøss!» tenkte jeg, særlig imponert over at han har klart å få ti hekkeplanter opp i den lille posen! 

Vel, jeg dro på plantasjen for å kjøpe hekk. Kom hjem med ti pinner på rot. (Det har forsåvidt ikke kommet noen blader eeeenda, så jeg eier fortsatt ti pinner på rot, men det skal jeg komme tilbake til seinere). Når man har fått hekk i hagen blir man visst glad i å bruke parantes også. Det er nok en gæmlis greie.

Vel hjemme med «hekken» gravde jeg 10 høl og prøvde så godt jeg kunne å få dytta de lange rare røttene nedi. Innså etterhvert at det sikkert er meningen at man skal kjøpe noe jord greier også. Men mamma sier at man lærer så lenge man lever så det får jeg heller gjøre neste gang.
Når jeg var ferdig hentet jeg litt vann og skvettet på og voila! H E K K!!!!

Hehehe…nei! 

Ingen hadde fortalt meg at man skulle vanne dette vidunderet med ti liter vann om dagen når det er tropevarme i Norge. Jeg har senere til og med hørt om folk som har droppet ferien for å være hjemme å vanne den nye hekken! Altså hvorfor lærer man ikke sånt på skolen?

Så tre uker senere da så var den stakkars hekken død! 

Og nå driver jeg med gjenoppliving for harde livet. Fem ser ut til å våkne fra koma, de fem siste er det desverre lite håp for.
Kjærligheten holder seg mye borte om dagen siden jeg ikke klarer å snakke uten å dra innom temaet hekk og barna mine har for Guds skyld fått god opplæring i hvordan de skal håndtere en slik situasjon når de blir voksne!

Naboen har forresten fått tuja og det ser ut til å gå bra! 

Det værste av alt er at jeg skrytet av hekken likevel men ingen ser den! Så her kommer bilde av min fine hekk (høhø, nå tok jeg koffertgreia med en gang, så jeg er visst ikke helt ødelagt)!

Rop ut om du ser den!

Mvh voksne – M

​

De fleste har kanskje fått med seg at det er mye oppstyr rundt algoritmene på Instagram om dagen. Enkelt forklart er det satt inn algoritmer som gjør at du når ut til bare en liten prosentandel av følgerne dine i første omgang. Får posten stor pågang i starten økes prosenten. Det sies at det blir gjort for at man skal kunne få opp det man er mest interessert i å se, men jeg tenker nok at det aller mest er fordi Instagram ønsker at man skal kjøpe promotering av bildene sine da det i hovedsak ser ut til å slå hardt ut mot de som har byttet til bedriftskonto. Som for eksempel meg.  

Jeg syns jo selvfølgelig det er litt kjipt. Noen ganger ser det ut som om jeg har kjøpt følgerne mine. Rett og slett fordi noen av bildene jeg deler når ut til skarve 8 prosent av alle de som følger meg. 

Også er det så mange som har spurt meg hvorfor jeg bryr meg? Er likes virkelig så viktig? 

Ja er det egentlig det?

I hovedsak nei. Men, når du på ordentlig drømmer om å kunne jobbe med sosiale medier. Når du har funnet din “greie”, det som utfyller alle ønskene du har til en jobb så er det jo litt viktig likevel. Jeg elsker å ta bilde, drømmer om å kunne gjøre en forskjell, elsker å skrive, lage debatt, bli kjent med spennende mennesker, være kreativ. 

Drømmer du om å bli kokk er du avhengig av at noen liker maten din. Vil du eie et hotell er du avhengig av at noen liker å bo der. Vil du designe klær er du avhengig av at noen liker stilen. Jeg er avhengig av at folk liker bildene mine. 

Og det er ikke lett å kokk om ingen vet om maten din, eie hotell om ingen har hørt om hotellet eller designe klær når ingen ser dem. 

Derfor syns jeg algoritmen er kjip. Ikke fordi jeg er en likeshore, bare fordi jeg har en drøm. 

-M 

​

​Er det ikke rart egentlig, hvor ulik oppfatning to forskjellige mennesker kan ha av 1 og samme person? Hvordan alt belager seg på hvor mye man faktisk vet om andre. Hvordan alt kan presses ned til 1 situasjon, 1 setning, 1 handling. Hvor såre enkelt det er å stemple menneskene rundt seg. Følger du meg? 

Du vet, den gutten på rundt 18 som holdt døren for deg på butikken da du hadde alle de varene i armene? I dine øyne er han en skikkelig god gutt, med hjerte av gull, empati, et ordentlig medmenneske. 

Den jenta som ropte “flytt deg” og dyttet deg unna bare minutter før. Hun er en uforskammet drittunge, er hun ikke? 

Gutten drar kanskje videre til sin to år yngre kjæreste, slår henne fordervet som alltid og sier at han skal drepe henne om hun sier det til noen. 

Jenta løper kanskje sin lillebror til unnsetning nok en gang fordi mamma er rusa og fryktelig sint. 

Du vet det ikke, gjør du vel? 

Er det ikke rart egentlig, hvordan vi kan bruke brøkdelen av et sekund. En åpnet dør, et lite dytt, på å avgjøre hvordan vi mener andre mennesker er som person? Hvordan vi definerer hele deres eksistens på bakgrunn av småting. 

Går vi kanskje glipp av mennesker som kunne vært store og viktige brikker i livene våre, rett og slett fordi vi dømmer så alt for, alt for fort? 

Bak lukkede dører finnes det lavtlønnede foreldre som ønsker å gi barna sine det “alle andre” har. Det finnes mennesker med sosial angst. Det finnes avhengighetsproblemer, rus og diagnoser mange ikke har hørt om. Det finnes uendelig mye bagasje og historier som på ingen måte tåler dagens lys.

Likevel dømmer vi lett på brøkdelen av 1 sekund. 1 situasjon, 1 setning, 1 handling. 

Det syns jeg vi burde slutte med. 

-M <3

//innlegget inneholder sponsede produkter

For noen dager siden var jeg på et event i Oslo der jeg fikk muligheten til å teste ut sommerens nyheter på parfymefronten. Ikke helt feil med tanke på at jeg er i overkant hekta på alt som lukter godt!
Det var sykt mange deilige dufter der, men jeg har plukket ut tre stykker som jeg tenkte jeg skulle tipse dere om! For å få det avklart et dette på ingen måte et sponset innlegg selv om jeg har fått parfymene, jeg har valgt helt selv å skrive om de fordi jeg ofte syns det er vanskelig å finne frem i jungelen av lukter selv. Og disse tre er en innertier på hver sin måte!

Den første er min absolutte favoritt! -Bella Blanca fra Oscar de la Renta- Denne vil jeg faktisk gå så langt som å si er en «must have». Alle som har luktet på den har vært skikkelig enig. Til og med kjærligheten som bryr seg sånn passelig lite sa helt på eget initiativ at den luktet utrolig godt, haha! Ganske safe med andre ord!
Jeg syns egentlig det er litt vanskelig å forklare akkurat hva den lukter, den lukter bare skikkelig godt på en måte. Sånn at du har lyst å ta av korken å bare lukte på den hele tiden.

Som en god Nr 2 kommer -Warm cotton fra Clean-. Alle Clean sine dufter er skikkelig behagelige. Som sagt elsker jeg alt som lukter godt. Mye av grunnen til det er fordi det føles litt mer rent, hihi! Med vennelig hilsen dronninga av tøymykner. Men altså ja. Jeg sprayer både rom, tepper og puter hjemme med naturprodukter som lukter godt. Og denne er akkurat en sånn duft som er skikkelig god. Om man liker helt rolige dufter er denne midt i blinken.
Den lukter det den sier at den gjør. Nemlig nyvaskede klær. Og det kan jo aldri slå feil!

​​Her om dagen nærmest løp jeg gjennom byen. Med 10000 ting i hodet og allerede litt for sein til et møte kan jeg ikke akkurat ha sett særlig glad ut. Helt ærlig var jeg ikke spesielt glad inni meg heller. Plutselig dukket det opp en jente på rundt 13/14 år. Hele henne lyste av imøtekommenhet og i det vi passerte hverandre åpnet ansiktet hennes seg i et kjempestort smil. 

Jeg vet ikke om det var alderen hennes som slo meg ut, siden jeg selv var eksepsjonelt usikker på meg selv når jeg var like gammel. Eller om det kanskje var genuiniteten i smilet hennes som slo meg i bakken. Noe var det i alle fall. Hun gjorde rett og slett dagen min. 

​SMILET HENNES SMITTET. 

​​​For selv om vi deler mer og mer, føler jeg at vi er mer innesluttet en noen gang. Vi går rundt med ansiktet ned i mobilen, skynder oss alle steder vi skal. Har aldri tid, aldri til til å være hundre prosent til stede. 

For all del, jeg skjønner jo at det ikke ligger for alle å valse rundt og smile til “gud og hver mann”  hele tiden. Men så koselig det hadde vært om alle som har kapasitet til det hadde tenkt litt ekstra over det noen ganger. For tenk at noe så lite og helt gratis noen ganger kan gjøre så uendelig mye. 

For noen dager er kanskje akkurat det man trenger bare et smil. 

Så om du ser en 152 cm lang vestlandsmøy med blondt hår og verdens største smil spankulere rundt i området Drammen fremover så skal du ikke se bort i fra at det er meg!

-M

 

​​