Archives for February 2019

//inneholder sponsede produkter

God kveld søtinger!

Håper Tirsdagen deres er helt fantastisk!! I dag tenkte jeg at jeg skulle dele mine top 5 beauty favoritter som jeg bruker fast. Som dere kan se har jeg skrevet at innlegget inneholder sponsede produkter. Jeg vil bare spesifisere at jeg på ingen måte får betalt for å skrive dette innlegget. Jeg ser meg bare nødt til å skrive det fordi noen av tingene er greier jeg har fått i spons for evigheter tilbake som bare har blitt med meg for alltid. Alt er med andre ord basert på egne erfaringer og ting jeg virkelig elsker. Og forresten er ingen av lenkene nedenfor betalingslenker heller.

Så vet dere det, haha!

Så la oss kjøre på:

1. Foreo Luna 2

Første gangen jeg så denne lille saken skjønte jeg ikke bæret av hva det var. Altså den ser jo nesten litt shady ut, haha!

Men så forandret den plutselig kveldsrutinen min helt. Fukter den litt med vann, dæsjer på litt rensemelk og så gjør den liksom jobben. Gullende ren hud. Jeg klarer ikke en gang å forklare hvor mye jeg elsker den. Jeg har hatt denne rakkeren i over ett år og har ikke ladet den enda, det er faktisk helt sykt.

Usikker på hvor den er billigst, men du får den blandt annet på LYKO og KICKS !

2. Tørrsjampo fra COLAB

Har testet meg gjennom min andel av tørrsjampoen, so far er denne den absolutt beste!! Den lukter SÅ godt og gjør håret friskt i stedet for tørt, haha!

Jeg har kjøpt min hos HER!

Der har jeg forresten også rabattkode om noen skulle trenge. Mellow15 gir deg 15% avslag på alle ordinære varer (har kjøpt tørrsjampoen sjæl).

3. Serie til ansiktet fra Elixir

Denne serien er absolutt helt fantastisk. Huden min har blitt SÅ mye mer samarbeidsvillig etter at jeg startet å bruke den. Etter en litt trøblete start haha, dyptvirkende ingredienser si. Jeg bruker disse tre sammen. Det Niactil serumet er det beste jeg noen gang har hatt på huden. Det føles ut som om huden strammer seg opp i det man tar den på. Og dagkremen er helt fantastisk nå når jeg har så tørr vinterhud.

Litt usikker på alle utsalgssteder, men jeg har fått tak i mine hos Wam klinikken i Drammen. Jeg vet også at Elixir har en veldig fin Instagram med drøssevis av informasjon om produktene. Verdt å sjekke ut.

4. Leppebalm fra I.N.U.W.E.T

Disse ser kanskje i overkant søte ut, hihi, men de er helt fantastisk på leppene. Også lukter de SÅ godt. Jeg har alltid en sånn her eller en Carmex i veska. Ekstra pluss at de ikke er testet på dyr!

Du får tak i de blandt annet HER !

5. Face mist fra Cosmica

Er sikkert på flaske nr 5 eller noe, haha! Om sommeren går den som varmt hvetebrød. Sprayer meg hele tiden fordi det er så friskt. Føles nesten som en skvett fjellfrisk ettellerannet rett i fleisen. Jeg sprayer meg selv, barna, kjærligheten og alle som er på besøk, haha! Ja jeg er «hu gærne» men altså den er bare så deilig. Om denne går ut av produksjon går jeg i dørken, haha!

Jeg kjøper min på apoteket, men du kan få tak i den for eksempel HER!

Det var altså mine topp fem! Kom gjerne med tips om du har en skikkelig MUST HAVE du føler jeg bare MÅ prøve, hihi!

Klem M

Jeg er en helt vanlig jente, jeg er mamma, jeg har et helt vanlig liv og alt med meg er egentlig kvalmende A4. I September 2017 skulle jeg starte på mitt aller jævligste år noen sinne. Jeg visste det ikke da, men jeg skulle få kjørt meg. Jeg hadde vært litt “pjusk” en stund, hadde jeg valgt å kjenne etter så hadde jeg nok skjønt at “pjusk” var en underdrivelse av dimensjoner. I kroppen min herjet kyssesyken og jeg ville ikke høre. I stedet for å ta det med ro hoppet jeg inn i livet med begge beina. Livet var et maraton og jeg ville vinne. Så kollapset jeg.

Et helt år skulle det ta å stable seg på beina. Jeg som aldri var borte fra noe, var plutselig borte fra alt. Bortsett fra sosiale medier. Det var det eneste jeg hadde å fylle dagene mine med.

Rundt meg vet jeg at ryktene gikk. Hva feilet det egentlig meg? Alt så jo så sykt bra ut på Instagram. Hadde jeg “møtt veggen?”, var det psyken min som var problemet? Eller trengte jeg kanskje bare litt fri? For jeg så jo langt fra syk ut.

Det er rart at det skal være så vanskelig å forstå at de færreste ønsker å være avhengig av NAV. At de aller fleste ønsker å jobbe, ha et liv og være selvstendig. At ordet NAVER kanskje er morsomt, men ikke så veldig hyggelig for de som står i det. Joda, det finnes sikkert de som ønsker å utnytte systemet. Men, er det ikke hyggeligere å la tvilen komme folk til gode?

I høst stablet jeg meg endelig på beina, mitt livs værste år er nå lagt i historiebøkene. Jeg startet å studere og i dag har jeg hatt min aller første dag i ny jobb. På vei hjem hadde jeg nesten lyst til å gråte. Lykken over å få være en del av menneskeheten igjen, utenfor husets fire vegger. Å være en av dem som haster gjennom gatene en Fredagsettermiddag på vei hjem til en etterlengtet helg med familien. Meldingen på telefonen fra datteren min som spurte når jeg var ferdig på jobb. JOBB liksom, det å ha noe å gå til.

Mange ønsker seg nok ofte bort fra jobb og mas. I allefall nå når dagene er korte og mørket ligger tungt. Men, det fine i livet er ofte å ha noe å ønske seg bort fra. Slik at man kan savne det litt og komme tilbake til det. Det er rart med det, men hverdagen har sin sjarm.

De færreste ønsker å være avhengige NAV, de aller fleste ønsker å jobbe, ha en ordinær hverdag og være selvstendige!

Bare ha det i bakhodet neste gang du slenger med leppa over NAVERE. De fleste kjemper en kamp du ikke vet noen ting om, så vær snill, ALLTID!

Klem M

Så er det atter en gang morsdag igjen. Tradisjon tro har jeg fått deilig frokost og ei aldri så litta gave. Koselig det, hadde jo sikkert blitt litt skuffet om de glemte meg. Når gaven er åpnet og frokosten inntatt tar jeg en aldri så liten scroll på mobilen. Skjønner ikke hvorfor jeg gidder på sånne dager for det er jo alltid samme smørja. Eller jeg skjønner jo hvorfor jeg gidder for jeg liker faktisk å se alle de koselige morsdagshilsenene som dukker opp. Man burde jo sikkert klare å rope ut at man setter pris på mammaen sin hvilken dag som helst, men i disse hektiske dager er det fint men en ekstra liten påminnelse.

Smørja jeg snakker om er de eviglange diskusjonene om morsdag. Akkurat de samme som dukker opp når det er farsdag, valentinsdag eller halloween. Noen mener alltid at det bare er handelstanden som presser oss til å kjøpe ting, at disse dagene er oppskrytt og at man burde klare å vise at man er glad i hverandre uten at det trenger å være en dag. Også har du de som mener vi burde ha 40 slike dager til. Jeg mener at man ikke trenger å bruke penger på slike dager om man ikke vil, men at det alltid er hyggelig med en ekstra grunn til å feire livet.

Så jeg Scrolla meg gjennom jungelen av diskusjoner og morsdagshilsener da jeg plutselig kom over denne:

“Atte du sa vafforno?!” Nå får ikke jeg lest hele innlegget siden jeg ikke har konto hos familieklubben.no men innledningsvis skrives dette: Bare det å føde i seg selv kvalifiserer for en årlig feiring av mor resten av hennes liv. Og når du legger til ni måneder i forkant – der mor gjennomlever daglig oppkast, bekken som løsner, vitale organer som presses oppunder ribbeina i en kropp som sprekkeferdig av vann balanserer minst åtte kilo på magen – da er kaffe og speilegg på sengen én dag i året ikke stort å forlange.

Nå vet jeg som sagt ikke hva som står i resten av artikkelen, men jeg reagerer ganske raskt på ordene ikke stort å forlange.

Jeg har kanskje misforstått hele greia med morsdag, men for meg er det å feire det at man i det hele tatt får lov til å være mamma. På samme måte som jeg liker å feire bursdagen min. Jeg tenker aldri på hva jeg som person ofrer for mammatilværelsen, jeg tenker over hvor heldig jeg er som lever den. På samme måte som jeg på farsdagen syns det er koselig at min kjære samboer kan feire at han er far. Gave og frokost er bare en bonus. På samme måte som at jeg hadde hatt like mye bursdag uten, men koselig at folk husker på den og vil bli med på feiringa.

For meg blir det helt, helt feil å skulle bruke denne dagen til å se på de kjipe tingene og ikke minst bruke den til å sette seg selv opp mot pappaen. Altså å si at jeg fortjener to dager fordi jeg gikk gravid, spydde i ni måneder og hadde tidenes heftige styrtfødsel er jo det samme som at samboeren min ett år skulle fått to bursdager fordi han hadde hatt blindtarmbetennelse, fire influensaer og prolaps. Livet funker ikke slik. Joda, vi damer har kanskje mer ulemper når det kommer til unnfangelsen av barn, men det er jo egentlig ikke noe menn kan få gjort noe med. Det er liksom slik naturen er.

Min kjære samboer kunne aldri tatt de ni månedene for meg, heller ikke ammeproblemer, lange permisjonsdager eller gråtetoktene jeg hadde når jeg var hjemme alene. MEN han har gjort alt han har kunnet og stått ved min side gjennom alt sammen og det hadde aldri falt meg inn å forvente noe som helst. Verken kaffe å speilegg på senga eller en ekstra morsdag.

Når det er sagt syns jeg også at vi skal være litt forsiktig med hva man sier. Greit nok at Norge har gullmeldalje i verdensmesterskapet i KRENK, det syns jeg personlig er ganske flaut. Men, jeg vet at ufrivillig barnløshet er et sykt sårt tema. Kan ikke akkurat tenke meg at de syns det er spesielt koselig å sitte å se hvordan så mange mennesker klager over hvor jævlig livet kan være fra den dagen du blir gravid. Her må det kanskje en liten endring av tankegang til. For ja, jeg setter meg helt fint inn i problemstillingen. Jeg har selv et heftig svangerskap bak meg og har nesten ikke sovet en hel natt gjennom siden 2015 men halleluja så uendelig takknemlig jeg er. For man kan fokusere på at det er slitsomt eller man kan fokusere på at det er verdt det.

Så nei, bare nei jeg trenger ikke to morsdager. Jeg er jo mamma hver eneste dag!

Klem M

God ettermiddag søtinger! Håper dagen deres har vært skikkelig bra!! Her snør det så alle nesten blir sprø, minstemann er på dag tre med influensa og huset står på hodet. En helt perfekt hverdag spør du meg, eller minus at minstemann er syk da, det er jo ganske kjipt.

I går druknet jeg i et halvt sekund. Jeg er egentlig skikkelig flink på å planlegge, men noen ganger kommer livet i veien. Med en planlagt tidsfrist på innlevering og dagen full av planer satte det liksom litt kjepper i hjulene når en stk treåring blir syk. Men, alt går så lenge man prioriterer riktig. SÅ når dagen endelig var omme, kunne jeg med glede levere fra meg oppgaven og lille influensamann hadde fått drøssevis av både kjærlighet og omsorg. Til gjengjeld hadde hele huset raknet i alle ender, den syke gomlet tortillachips i sin splitter nye hytte og Mc. Donalds ble dagens middag. Hodet over vannet kan man vel kalle det. 

Så la jeg ut det bildet her på story uten å tenke meg om. Etterpå fikk jeg helt sykt mange meldinger om at det var deilig å se skikkelig bak fasaden, hihi! Jeg føler jo at jeg er flink på det fra før, å vise livet sånn det egentlig er, men er jeg kanskje ikke flink nok? For det er jo sånn stua vår egentlig ser ut 90% av tiden og mange ganger går hverdagen skikkelig skeis. Vi har på ingen måte livet på stell og det at man ofte deler en litt mildere versjon i sosiale medier er jo rett og slett fordi jeg liker å fokusere på det positive. 

Samtidig syns jeg også det er litt rart at det virker som om vi liker at mange glorifiserer livene sine. At det er spennende å følge andre som lever helt surrealistiske liv. Er det kanskje fint å drømme seg bort i andres tilsynelatende perfekte liv? Jeg gjør det jo selv. De menneskene på sosiale medier jeg ser aller mest opp til er jo kanskje også de jeg vet aller minst om. De som legger ut bilder av pene stuer og strigla ansikter. HELLO?! Samtidig som jeg ser mest opp til de er det jo også de som gjør at jeg ofte føler meg utilstrekkelig. 

Vet ikke en gang hvorfor jeg skriver dette, haha! Ble bare så overrasket over hvor mange som satte pris på å se den nedlessa stua mi. 

Klem fra M