Archives for September 2019

Okei, det var kanskje tidenes dårligste ordspill. Men, uansett tenkte jeg å komme med en liten oppdatering når det kommer til den vonde puppen. Jeg tror jeg har skrevet pupp mer de siste dagene en jeg har gjort til sammen noen gang tidligere. Men, uansett. Jeg (og puppen) var hos legen i dag. Det var ingenting unormalt å finne, men jeg ble likevel henvist til mammografi på sykehuset for sikkerhetsskyld. Det er helt supert at alt virket fint, samtidig som det er skikkelig frustrerende at den er så sykt vond. Så, da er det bare å smøre seg med tomodighet da.

Nå er det skikkelig høst ute. Regnet pisker mot ruta og kveldene er skikkelig mørke. Egentlig er jeg veldig glad i høsten og jeg elsker fargene. Men, det er alltid så hardt å komme seg opp om morgenen når det er så mørkt. Jeg driver å slumrer værre en værst og våkner ikke før jeg absolutt MÅ. Jeg har hatt en skikkelig plan om å klare å legge treningen min på morgenen i stedet for ettermiddagen. Det innser jeg at er et umulighetsprosjekt. Det hadde kanskje hjulpet å legge seg litt tidligere på kvelden, men jeg er så avhengig av “Exit og Ex on the beach” at nei, haha!

Holder dere oppdatert på puppen (ville bare skrive puppen en gang til).

M

Søndag igjen da, og enda en skikkelig fin uke å se tilbake på. Jeg har fundert mye den siste tiden på hva det er som avgjør motivasjonen min når det kommer til trening. Etter mye om og men har jeg kommet frem til at trivsel der man trener har veldig mye å si. Jeg har trivdes dårlig på treningssenteret jeg har brukt og det gjør at jeg rett og slett endte opp som enda et støttemedlem.

Jeg har jo vært flink å trene mye hjemme, men det mangler på et vis det lille ekstra. Jeg trenger også muligheten til å løfte litt vekter, bli litt bøff rett og slett. Haha, neda! Eller, joda. Derfor bytta jeg treningssenter forrige helg, eller meldte meg opp på en prøvemåned på Akropolis i Drammen som jeg trente på tidligere. DET VAR SÅ DIGG! Den uka her har vært den beste treningsuka på lenge. Jeg har løpt hele tre ganger, trent styrke to ganger og hatt en omgang med Yoga. Hele 6 økter. Så hadde det ikke vært for den vonde puppen, så hadde jeg følt meg fantastisk.

Heldigvis skal puppen til sjekk i morgen og jeg har supertroa på at det er en liten filleting.

Når det er sagt må jeg bare tipse dere om en serie vi begynte å se på i går. Exit på NRK. Jeg har i et par dager sett så mange som tipser om den at jeg bare måtte se. Eller vi da. K gurgla surt at han “liker ikke norske serier” før vi gav den et forsøk. Men, etter 10 minutter var vi klistra til sjermen begge to. Den er så drøy, så sjuk og så fryktlig lite totusenogkrenk at jeg hadde haka ned i fanget før den var ferdig. Jeg har bare sett en episode, så jeg kan ikke gå god for hele serien. Men, vil du se noe helt sykt. Sjekk den ut!

I dag tidlig kom det også en hyggelig liten hilsen i mailboksen min. Det er nemlig bare 100 dager igjen til vil skal på en veldig etterlengtet ferie. Vi reiste ikke noe sted i det hele tatt i sommer (ikke at det er noen krise altså), men det skal bli godt med familietid og sand mellom tærne. Om hundre dager sitter vi i flyet på vei til den Dominikanske Republikk og det kan ikke gå fort nok.

Nå klargjør jeg hodet og planleggingsboka for en ny uke med masse spennende på tapeten.

Livet er ganske fint når man tenker litt etter.

M

Hadde det ikke vært for at vi spiste Taco i går så hadde jeg nesten ikke trodd at det var helg. Vi har så uendelig mye på agendaen om dagen at det er vanskelig å vite hvilken ende man skal starte i.

Heldigvis har vi verdens mest tolmodige barn. De er med på det vi gjør og har klager aldri. Det er så fint å ha det sånn. Det gjør det mye enklere å kunne gjøre nødvendige ting uten å måtte ha barnevakt. Ergo får vi tid sammen selv om man gjør kjedelige greier. Også blir det ofte litt mer gøy når vi gjør det i firspann.

Når det er sagt er det noe annet som klusser til opplegget vårt litt. Inget ringere en en pupp! Fader altså. Jeg har så sykt vondt i det ene brystet. Egentlig er jeg ikke sånn kjempebekymra for at det er noe alvorlig, samtidig som det føles skikkelig dritt. Kroppen er rare greier, kvinnekroppen kanskje aller mest. Etter å ha hørt litt erfaringer tipper jeg at det er typ tette melkekanaler eller noe i den dur. Hele fire år etter forrige bebis. Hurra liksom!

Men, nå skal jeg i allefall til legen på Mandag for å finne ut av det. Som sagt tror jeg ikke at det er noe farlig, men man tuller ikke med sånt.

M

 

 

En liten liste for deg som ønsker et liv uten å bli uglesett, stemplet av janteloven eller baksnakket!

(Dog slipper du som regel uansett unna direkte konfrontasjoner siden nordmenn flest er uhyre konfliksky og aller helst slenger dritten sin bak ryggen din eller på internett)

 

DU MÅ IKKE:

Være stolt av egne oppnåelser.

Ha en sykdom som ikke er synlig (anbefaler heller å brekke beinet).

Tro at du kan oppdra barnet ditt selv.

Fortelle noen hva du tjener.

Si for ofte at du er lykkelig.

Si at du ikke er lykkelig.

Være for god i noe.

La hunden bjeffe for mye.

Kle deg feil.

Ha din egen mening.

Ha barnet ditt for tidlig i barnehagen,

men heller ikke, ikke jobbe.

Gå i veien for noen.

Forvente et smil fra noen du ikke kjenner.

Klippe gresset med for høy lyd.

Kjøre for mye bil.

Dele bilde av barn på sosiale medier.

Bestemme hva som er best for egne barn –

i form av bæresele, kosthold, dialog, lek og generelt alt.

Bråke.

Bruke CAPSLOCK.

Uheldigvis trykke liker i stedet for hjerte på triste oppdateringer.

Ha skrivefeil.

Skrive dårlig engelsk.

Trene i singlett.

Være for utadvendt (da er du falsk).

Være for innadvendt (da er du sur).

Spise på Mc. Donalds.

Handle på H&M.

 

DU MÅ FOR GUDS SKYLD IKKE:

 Be om et jævla sugerør.

Si at du liker å spise kjøtt.

Ta en flytur uten å si «Jeg gjør mange andre bra ting for miljøet».

Stille seg kritisk til det media sier.

Legge ut bikinibilde på sosiale medier (om du er veltrent selvfølgelig).

Bruke elsparkesykkel for mye.

Prøve å gjøre små endringer for miljøet om man ikke er villig til å gå all in.

Være åpen om at man har dårlig råd.

Kle seg ut som noen. (Ta utgangspunkt i at alle kan bli krenka).

Tulle med seriøse ting (Det finnes SÅ mange uten humor).

Forvente at folk ser alle de andre bra tingene du faktisk gjør.

 

Om du skulle bli sliten psykisk av alt dette, er det særs viktig at du snakker åpent om det. Men ikke FOR åpent for da kan du jo få andre til å kjenne etter om de kanskje sliter litt psykisk de også og det vil vi jo ikke ha noe av.

 

DET DU DOG KAN GJØRE ER:

 VÆRE HELT FUCKINGS PERFEKT PÅ ALLE PUNKTER OVER SLIK AT ALLE MENNESKER SOM FØLER FOR Å BAKSNAKKE/VÆRE ANONYME DRITTSEKKER BLIR FORNØYD.

 

Eller…du kan lære deg å bare gi faen!

 

M

Du tror kanskje alle andre klarer alt? Haha, nei de gjør nok ikke det. De fleste er nok bare veldig flinke til å fremme det de faktisk har tid til. Det finnes nok mange slitte joggebukser bak kameraet når flotte interiørbilder deles på instagram. Skitne kjøkkenbenker etterlatt til fordel av joggetur. Tomme stoler på foreldremøter fordi bakenden som egentlig skulle sittet der er i skogen.

Det er det jeg prøver å fokusere på om dagen. For jeg har vært SÅ flink til å prioritere trening den siste tiden og vel, det har sin pris.

Det er virkelig ikke mulig å nå alt uten å stryke med i forsøket. Akkurat nå står jobb, trening, tid med barna,jobb og et veldig spennende prosjekt i forsetet og tar ALL tid vi har. Og da mener jeg virkelig ALL tid.

Huset stakkars ser ut som et katastrofeområde fra en annen verden. Det er leker, klær og ting overalt og jeg tror neimen ikke at jeg har tatt i en sminkebørste på over en uke. Men, jeg føler meg fantastisk! Og for første gang på lenge føler jeg at jeg prioriterer helt riktig.

Og det spennede prosjektet går fremover. Vi har hatt et skikkelig oppløftende møte i dag som gjør at jeg ser skikkelig lyst på fremtiden.

 

Håper dere har en skikkelig fin dag søtinger. Og om den hangler litt, prøv å lag den bedre!

 

Megaklem fra M

Jeg klarte ikke dy meg, det er såå mye spennende nye greier på butikkene om dagen. Så da lurte jeg med meg kent, brukte opp hele Trumf oppsparingen vår og gunnet på med smakstest! Enjoy:

 

 

Fredagskveld, begge barna godt plassert i sengene sine. Beina på bordet og vin i glasset. Bak meg lå nok en lang uke med mye på agendaen. Den dårlige samvittigheten ruvet tungt i brystet mitt. Jeg hadde hatt alt for lite tid til dem denne uken. For lite tid til de dype samtalene, til de lange klemmene, til de fine lekestundene. Nå lengter hele meg frem mot Lørdag og tid til alt det jeg vil men ikke kan.

Med beina høyt trykker jeg meg gjennom den faste runden på telefonen. Plutselig kommer jeg på at jeg fikk varsel om oppdatering fra barnehagen tidligere på dagen. Jeg åpner barnehageappen og med en gang dukker dette bildet opp:

Det var nesten som om det var meningen at jeg skulle se det bildet akkurat da. For det smilet der kjenner jeg igjen, og det lyser av glede.

For når jeg ikke er der der det andre som er det. Og de menneskene gjør en helt fantastisk jobb! Alle de der ute som skifter bleier, følger på do, tørker tårer, leker, leser, danser, passer på, fredsmegler, koser, betrygger og så mye, mye mer. Dere er hverdagshelter.

Det betyr alt for meg som forelder å kunne forlate barnet mitt i visshet om at det smilet der sitter på en huske, på en lekeplass med en voksen som vil han godt. At han er varm, trygg, mett og glad. At det er noen der som kan trøste når jeg ikke kan.

Til alle dere som jobber i barnehager der ute. Dere er GULL og vi sier det langt fra ofte nok!

 

M

 

Klem M

 

Man innser fort hvor sykt kjip man har blitt når man blir tilbudt barnevakt av svigermord MIDT i uka og begge bare “yess, da blirre container”. Ingen datenight, rødvinsglass eller god mat. Rett og slett god, gammeldags søppeltømming. Vi gjør det i det minste sammen da. En gang tidligere hadde vi barnevakt en ukedag så vi kunne døgne for YouTube content. Jeg vil tørre å påstå at denne er mer innafor.

Mange av dere som følger meg fast har kanskje fått med dere at vi er på vurderingen å selge huset. Den siste tiden har vi også prøvd å sikre oss en tomt. Den store drømmen jeg har snakket om den siste tiden er nemlig å bygge hus. Desverre for oss ble tomta vi har sett på solgt før vi fikk sett på muligheten for å kjøpe den, så nå er vi litt på ville veier enda en gang. Men, man må aldri gi opp.

Vi kommer uansett til å jobbe med å gjøre huset klart for salg dersom det skulle dukke opp flere muligheter. SÅ da er det jo bare å starte i en ende. Og den enden er å kvitte seg med alt man ikke trenger. Steg 1 – Kast alt som er noe dritt! Steg 2 – Selg alt det andre. Høres enkelt og greit ut, men tar faktisk ganske lang tid.

Det ordner seg for snille jenter, er det ikke det de sier? Så da skal jeg prøve å være enda litt snillere fremover så kanskje det blir noe av disse drømmene likevel!

 

Klem M

Alle par har sin egen historie. En kjærlighetsfortelling. Det har vi også. En historie som på mange måter er fantastisk, tilfeldig og særegen. Men også lang, vanskelig og turbulent.

Det var aldri noen selvfølge at det skulle bli oss. Livet lå liksom ikke til rette for det. Vi var aldri to nyutdannede unge voksne på tinderdate. Vi lette aldri, vi bare ramlet inn i hverandre sitt liv. Når det egentlig passet som minst. Og selv om vi begge prøvde å holde igjen måtte det bare skje.

Han, eller oss er kanskje det mest egoistiske valget jeg noen gang har tatt. Eller det er ikke kanskje, det ER. Jeg som hater å være til bry, hater å tråkke folk på tærne – hoppet i det med begge beina og gjorde noe som gagnet meg selv.

Veien til dit vi er i dag har vært humpete. Den har vært vanskelig for mange flere en bare oss. Det er jeg veldig lei meg for, men det kunne ikke blitt annerledes. For selv om vi er det mest egoistiske valget jeg noen gang har tatt er det også det beste.

Jeg tror det var dette sjebnen ville meg, at jeg skulle være akkurat her, akkurat nå.

Og her vil jeg være, for alltid.

M