Archives for 2020

Tiden har gått raskere en den gjør akkurat nå altså! Byggesøknaden vår har ligget hos kommunen en stund og vi er så sykt spente. Vi vet det jo ikke sikkert, men dersom den ikke går gjennom i første omgang kan det være at det setter en stopper for bygging i 2020. Det hadde jo vært fryktelig kjedelig å måtte vente til 2021. Ikke bare fordi jeg er skikkelig utålmodig, men også fordi jeg egentlig har et stille håp om familieforøkelse når huset er oppe.

Vi venter og venter og venter. Jeg sjekker mailen min sikkert hundre ganger om dagen. Det er fortsatt noen dager igjen før fristen er ute, men det går bare ikke fort nok haha! ☺️

Nå krysser jeg alt jeg har for at vi får et svar snart og at vi om vi får nei akkurat rekker omgang nr 2 slik at vi kan starte i høst. Ventetid ass, skikkelig kjipt uansett hva man venter på. Eller i allefall om man heter Malin, for jeg tror kanskje man tar det litt mer med ro når man heter Kent.

Vente…vente…vente!

Så var sommerværet tilbake like raskt som det forsvant! Jeg begynte på prosjekt veranda i forrige runde, men rakk liksom aldri helt å bli ferdig. Når regnet kom forsvant også motivasjonen så det har stått litt på halv åtte der ute.

I dag fikk jeg tvinga med meg Kent en tur til Ikea. Jeg har en skikkelig gammel smijernseng i hagen som jeg har arvet etter en av våre fine naboer. Den har jeg hatt en plan for i 2 år uten å gjort noe med det. Nå har jeg endelig fått på plass en bunn så da måtte jeg til Ikea for å kjøpe madrass.

Som dere sikkert vet reiser man ikke fra Ikea med bare den ene tingen man skal ha. Så da fikk vi plutselig ordnet det meste til verandaen med en gang.

Etter at jeg bikka 30 (fy fader for en gæmlis ting å si) har jeg blitt helt sykt glad i grønne planter. Jeg vil helst bare bo i en skog! Men dere, jeg har så lite grønne fingre 😭 Alt bare dævver!

I dag har jeg kjøpt denne rakkeren! En tomatplante med navn Thomas – og jeg vil så gjerne at han skal leve lenge og gi meg masse gode salat tomater. Så nå har jeg lest meg opp på pleie av Thomas og håper at jeg klarer det denne gangen!

Det er fortsatt litt småplukk, men det kommer seg. Også er det jo uansett bare for en periode! Herrejemini som jeg gleder meg til å lage til uteområdet rundt det nye huset.

Hva tenker dere, har dere trua på Thomas tomatplante?

 

“Jeg mener at…”

En setning som kan ende på så uendelig mange forskjellige måter. Ikke bare fordi en hver person som regel har sin egen mening, men den samme personen har muligens også flerfoldige tusen av dem. Som igjen kan endres utallige ganger.

Det er mange av dem om dagen. Meningene. “Jeg mener at…” er en gjenganger i de fleste kommentarfelt. Det er jo ikke så rart. Siden det tross alt har vært skikkelig mange greier vi har måttet ta stilling til den siste tiden. Ytringsfrihet er det noe som heter og den skal vi på ingen måte ta for gitt. Vi har alle vår fulle rett til å si det vi har på hjertet, oppfordre til diskusjon og kjempe for det vi mener er riktig.

Men, for det kommer et men. Må vi ytre meiningen vår HELE TIDEN?!

Året 2020 har på alle måter vært et år der samhold og medmenneskelighet burde stått i høyeste setet. Jeg har opplevd samfunnet mitt som veldig splittet. Vi gjør for mye og for lite. Snakker for høyt og for lavt. Vi sier ikke noe i det hele tatt, men den som sier noe sier for mye feil.

Og i alle situasjoner leter vi alltid etter syndebukken.

I går samlet mange tusen mennesker seg til en demonstrasjon midt i Covid 19. Jeg har ikke tenkt å ytre min mening om den saken i det hele tatt. Fordi jeg vet at alle som var der virkelig brente for å være der. De prioriterte i en hverdag der selv den beste kan bli forvirra over hva som er rett eller galt. Kanskje var det feil, kanskje var det riktig – det tror jeg egentlig ingen vet.

Det jeg dog vet er at det er gjort. Ingen kan ta det tilbake.

“Jeg mener at…” fjerner ikke mennesker.

“Jeg mener at…” får ikke tilbake livene som har gått tapt.

“Jeg mener at…” gir ikke tilbake tapte arbeidsplasser.

“Jeg mener at…” fjerner ikke rasisme.

“Jeg mener at…” stopper ikke skogbranner.

“Jeg mener at…” endrer ingenting av.

Kan vi ikke alle bare være enige om at vi er litt forvirra akkurat nå? At vi alle prøver så godt vi kan. At de aller fleste handler fra hjertet. At vi alle bare er mennesker?

“Jeg mener at…” endrer ingenting av det jeg skrev over. Det eneste det gjør er å forvirre mer.

Og om du først skal mene (som jeg igjen sier du har din fulle rettighet til), gjør det med litt mer medmenneskelighet da.

Så mange deilige turer vi har hatt ute i naturen i det siste! Været har jo vært så sykt fint at det nesten var nedtur å våkne til regn i dag tidlig. Men så endte det jo opp med en skikkelig fin kveld – som igjen gjorde at turen ble ekstra frisk ☁️

Jeg plukket livets første liljekonvaller og fikk snakket hull i hodet på K om alt som tynger mine skuldre om dagen 🤍

Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men jeg føler at jeg bare spinner om dagen. At jeg ikke kommer noen vei med noe. Så da er det greit å ha en klagemur som egentlig ikke hører etter uansett, haha!

Nå er det heldigvis bare 4 uker igjen til ferie og vestlandet. Håper jeg da – ferien er ikke helt spikret enda! Men jeg gleder meg sånn til fjelltur og familietid at jeg blir helt fjern!

Håper de fire ukene går superfort!

-Klem M

Rart hvordan alt plutselig ble snudd på hodet også ender man opp med helt nye rutiner. Jeg føler på alle måter at livet vårt har blitt helt annerledes. Vi sover til andre tider, spiser til andre tider – har helt nye leggerutiner på barna og ingenting ser ut til å komme helt tilbake til normalen.

En annen ting som har forandret seg veldig er måten jeg trener på. Det er ganske mange år siden sist jeg beveget meg så mye ute. Egentlig la jeg jo jogging og lignende på hylla for mange år siden når jeg virkelig gikk inn for å legge på meg. Det har alltid vært helt krise om jeg har vært for aktiv. Men, en så lenge ser det utrolig nok ut til å gå ganske bra.

Jeg har skikkelig lyst å rope ut til alle hvor viktig det er å komme seg ut i frisk luft. Hvor utrolig mye det har å si for kroppen, men mest av alt hodet. Jeg er sikker på at en hver dårlig dag kan snus til noe litt bedre med fuglekvitter i ørene og frisk luft i lungene.

Nå må jeg bare bli flinkere til å trene vanlig igjen, haha! Men, det kommer vel det også.

M

 

God Mandag vakre mennesker. Og hurra for meg som ventet hele helgen på strålende vær, haha! Nå skinner endelig sola og verandaen skal få kjørt seg den kommende uka (dersom det varer da).

Jeg tenkte jeg skulle kickstarte uka med en liten bænkers oppskrift til dere. Spaghetti med kjøttsaus er alltid en slager her i huset og denne er kanskje favoritten. Den er rask, enkel og kjempegod. Skulle ønske jeg var litt bedre på å ta matbilder, men det blir jeg nok aldri. Ting er liksom alltid mye bedre en det ser ut når jeg deler, haha! Men, her har dere den i allefall:

 

Spaghetti med tomatsaus

(Ca 4-5 porsoner)

 

Ingredienser: 

• 1 pk kjøttdeig
• 2 gulerøtter
• 1/2 gul løk
• 1 paprika
• 1 boks hakkede tomater
• 2 fedd hvitløk
• ca 2 ss ketsjup
• 1/5 pk oksefond (kan bruke en halv terning kjøttbuljong)
• Spaghetti

 

• Revet ost, ruccola og rømme til servering.

 

Kok spaghetti etter anvisning på pakken. Stek kjøttdeigen med litt olje i en kasserolle. Når den begynner å bli ferdig tilsetter du finhakket løk, paprika, hvitløk og raspet gulrot. La alt surre sammen til grønnsakene blir myke. Tilsett så hakkede tomater, ketsjup og fond. Krydre med basilikum/oregano etter ønske. La alt småkoke i 5-10 minutter til spagettien er ferdig kokt. Hell av vannet på spagettien og blande med sausen. Server med en liten dert rømme, litt ruccola og revet ost! Skikkelig, skikkelig godt! 🙂

 

Håper dere har en strålende Mandag!

 

Klem M

 

Det er så fort å glemme hvor mye en stund i naturen kan utgjøre. Jeg er helt sikker på at en rusletur i det fri er litt som terapi. Selv føler jeg meg i alle fall alltid mye bedre etter litt frisk luft.

Ikke at jeg egentlig trengte så mye terapi i dag altså. Det har vært en skikkelig fin Søndag. Men, jeg merket at resten av gjengen var greit lunken i humøret. Etter en tur på tomta og ei litta time i skogen (eller på skogen som man sier i Drammen) så var alt så mye bedre.

T gikk to meter før han var sliten og hadde et «fryktelig bankende hjerte» som han sa selv. Men utrolig nok gikk han selv nesten hele veien likevel.

Jeg gleder meg sånn til vi bor enda lenger opp og nærmere skogen. Det er jo kjemperart for det tar bare to minutter ekstra å gå, men det føles likevel så fryktelig mye lenger unna.

Når vi gikk forbi tomta i dag så vi rådyr på veien like ved. Jeg får helt sommerfugler i magen av å tenke på at vi kommer til å ha de i hagen og rundt huset der oppe. Faktisk tror jeg vi har klart å finne en liten gylden middelvei når K først fikk dratt en vestlandsbudeie til byen.

Vi står så mye på denne gressmatta og drømmer om fremtiden. Det blir rart når vi en dag kan stå i huset vårt og mimre tilbake til gressmatta. Noen ganger må jeg på ordentlig knipe meg i armen over at vi faktisk skal bygge et hus. VÅRT hus. En av mine store drømmer i livet som utrolig nok går i oppfyllelse. Jeg gleder meg sånn!

Klem M

God Lørdag vakre mennesker.

Vi skal bruke dagen på skikkelig kjedelige greier. Hagarbeid, husarbeid, klesvask. Sånn går dagene.

MEN, her om dagen testet jeg å farge noen gamle klær med skikkelig fint resultat.

Om dere vil se hvordan det gikk hadde jeg blitt superglad om dere tok en titt!

 

 

Klem M

 

Jeg har blitt skikkelig glad i TikTok i det siste. Som de fleste andre over 30 så tok det en stund før jeg skjønte greia, men nå er jeg helt frelst. Jeg syns det er så mye morsomt innhold, utrolig mye kreativitet og veldig tilgjengelig underholdning. Men, etter noen dager der inne har jeg også innsett at appen byr på en fryktelig stygg side også kalt kommentarfelt.

Jeg har lenge tenkt at de værste menneskene på internett i hovedsak har vært godt voksne som aldri fikk nettvett inn med morsmelken. Sånne surmarga gamle kjerringer som sitter hjemme og kommenterer uten helt å vite at det er tilgjengelig for hele verden å se. Eller aldrende menn med mindreverdighetskomplekser som lager seg fake brukere for å være nett troll i den mørke kjellerleiligheten sin.

Jeg har trodd så godt om vår yngre generasjon. Tenkt at de har vært mer åpne for ulikheter av alle slag. Religion, utseende, legning og alt egentlig. Jeg ble derfor sykt trist når en helt ny verden av kommentarer åpnet seg for meg på TikTok.

Misforstå meg riktig, jeg har ikke fått en eneste kommentar som har vært over streken. Gjengangeren hos meg er at videoene mine er skikkelig “cringe” eller kleine på godt Norsk. La oss være ærlige, jeg er over 30 år – klart jeg er klein for gutt 13. Takk gud for at jeg er klein for gutt 13.

Problemet ligger ikke på min egen side, men generelt rundt om kring på appen. Jeg har lest de sykeste kommentarer der inne fra barn ned i 9 års alderen. Kommentarer som “Dø din feite faen” eller “Herregud du fortjener ikke å leve”. Små barn som har tagget hverandre under videoer og skrevet “Haha, se hun her er stygg da”. Jeg får sjokk!

Vet dere foreldre egentlig at barna deres er på TikTok? For det er en hel herskare av barn der inne. Ikke ungdommer, men barn. Er dere klar over det? Følger dere med?

Hvor mange ganger fikk du selv et nei fra dine foreldre når du var liten?

Nei, du får ikke dra på den festen.

Nei, du får ikke sitte på med de guttene.

Nei, du får ikke dra på hytta med gutta.

Nei, nei, nei, nei, nei.

Gjorde du det likevel? Muligens ja.

Dette har jeg skrevet om SÅ mange ganger før. Det hjelper ikke bare å si nei. Man MÅ sette seg inn i hva de ulike greiene som skjer på internett er. Velge åpenhet ovenfor benektelse. Ja, du kan ha en telefon men jeg skal ha innsyn. Ja du kan ha TikTok, men da skal jeg ha innloggingen. Barn vet ikke hva de driver med, de tøffer seg, tester grenser og er drøye fordi de kan. Vær så snill å snakk med dem, vær åpne skap dialog. Selv om du kanskje er litt “cringe”.

Og om noen barn eller små ungdommer på helt utrolig vis skulle lese dette og syns jeg er skikkelig kjip. Vet dere, jeg redder dere aller mest fra dere selv. Det er så sykt lite kult å bli voksen og tenke til bake på hvor stygg man har vært mot andre. Bra mennesker oppnår bra greier.

 Klem M

Helligdager kommer alltid like brått på. Det er egentlig ganske fint, for da blir det liksom en overraskelse at vi har fri. Og fri sammen med barna er det beste i livet.

I dag skulle vi egentlig få unna litt greier. Rake i hagen, male på verandaen og sortere de siste flytte eskene. Men etter å ha kjent litt på det fant vi ut at vi droppa hele listen med ting vi skulle gjøre. Alt kan jo egentlig vente så vi har heller prioritert en hel dag sammen.

En skikkelig lang tur i frisk luft og en aldri så liten McFlurry slår aldri feil. Hele meg lengter i overkant mye etter Vestlandet om dagen så da er det fint å komme seg litt bort fra bygryta. Alt blir så mye bedre med fuglekvitter i øret og lukten av skog.

I morgen er det stengt både på skolen og i barnehagen samtidig som vi begge har jobb. Man har jommen lært mye av den siste tiden. For hadde det vært for bare noen måneder siden så hadde jeg nesten gruet meg til hvordan jeg skulle komme gjennom dagen. Nå føler jeg meg super rutinert på å balansere hverdagen hjemme med alle under samme tak.

Håper alle har en skikkelig fin dag!

Klem M