For to uker siden våknet vi som på bildet over. Vi hadde hatt en skikkelig fin hyttetur og alt føltes så fint. Lite visste vi hva som var i vente og selv om det på alle mulige måter kunne vært mye værre har de to siste ukene vært fryktelig tunge. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke kan huske sist jeg var så sliten.

Aldri har jobb vært så hektisk, samtidig som jeg har vært så sinnsykt influensasyk og begge barna (som har vært helt overbærende tolmodige) har hatt sine behov. Og enda mer en at de har hatt sine behov har jeg slitt med dårlig samvittighet for bare akkurat på nippet kunne innfri dem.

I hodet surrer det tusen tanker. Jeg er så lei meg for alle som er redde for livet sitt, alle som har mistet jobben, alle som sitter aleine. Jeg er lei meg for alle som har det tøft både økonomisk, fysisk og psykisk. Og mest av alt tenker jeg dagen lang på alle barn som ikke har det noe godt hjemme. De som har hatt skole og barnehage som et fristed. De som nå må bruke hele dagene sine på det stedet de er aller minst trygge.

Jeg vet for oss alle at det kommer bedre dager. At det kommer en ny Mandag, en ny vår, et nytt år. Og når den tiden kommer vil disse dagene bli en del av historiebøkene. Notert ned som Norges største dugnad.

Og helt til slutt føler jeg meg så heldig som bare er sliten. Jeg er ikke syk, ikke ulykkelig, ikke ensom. Jeg er bare sliten.

Ta vare på hverandre ❤️

-M

…ting kunne også vært mye værre!

Det har vært litt stille fra meg de siste dagene. Jeg skal ikke lyve, det har faktisk vært noen skikkelig møkkadager! Influensa herjer i kroppen, det er fryktelig mye som skjer på jobb, begge barna er hjemme og jeg klarer ikke å holde hodet over vann. Dere skjønner det kanskje, men bildet over er altså ikke akkurat ferskt. Dere vil ikke se hvordan jeg ser ut akkurat nå, jeg lover!

Alt føles helt surrealistisk akkurat nå. Jeg har jo selvfølgelig satt meg selv i 100% karantene siden jeg er syk. Det begynner å bli ganske mange dager siden sist jeg så noen utenom familien. Fremtiden vår som har vært så bestemt føles nå veldig usikker. Hva skjer med jobbene våre, husbyggingen, livet?

Heldigvis, som skrevet over kunne det vært så mye værre. Vi har hverandre. Når jeg er frisk skal det bli fint å få litt ekstra tid med barna og nå vet jeg jo hvor dritt ting kan være. Blir piece of cake å jobbe, være lærer og drive barnehage uten 40 i feber. Alt har sin tid og en gang blir det bedre.

Akkurat nå tenker jeg at vi skal føle oss heldige som har muligheten til å bidra til samfunnet. At vi kan gjøre noe så stort med noe så enkelt som bare å holde seg inne.

Det er skummelt å ikke vite. Hva blir konsekvensene av alt dette, gjør vi for lite, eller for mye? – samtidig tenker jeg at vi bare må ta en dag om gangen. Kanskje til og med en time.

Håper dere har det bra alle sammen!

Klem M

//sponset opphold

De siste dagene har vært et vakuum. Alle planer har blitt endret på brøkdelen av et sekund og vi har stålsatt oss for å ordentlig bidra til denne dugnaden. Jeg kommer sikkert til å skrive mer om det senere, men akkurat nå vil jeg bare si:

– Vær så snill, hold dere hjemme og følg med på hva vi blir bedt om å gjøre!

– Ikke la barna leke med hverandre eller dra i sosiale settinger selv. Vi klarer å kjede oss litt.

– Hjelp der det trengs når du kan.

– Pust med magen! Dette klarer vi.

Når det er sagt var det en plan vi valgte å ikke endre på. Vi har tatt alle forhåndsregler og har ikke nærmet oss andre mennesker. Men, vi har vært på tur! Til verdens koseligste hytte ved Lillestrøm. Wonderinn Norway heter denne skatten av et sted & vi er frelst.

Dette var akkurat det vi trengte og litt til. Frisk luft, nydelig natur og stillhet. Det slo meg at det er lenge siden jeg hørte fuglekvitter på den måten som jeg fikk gjort nå. Bare fuglekvitter. Ikke noe annet!

Hytta ligger bare 25 minutter utenfor Oslo, har absolutt alt man trenger og er en opplevelse uten like! Barna ville bli en dag til og vi har allerede bestemt oss for å dra tilbake.

Jeg tror nesten at det dukket opp en ny drøm når vi var der. Eller nesten, det gjorde det! Jeg ønsker meg en hytte. Bort fra tjas og mas og byliv. Et sted hvor man kan puste og lytte til stillheten. Et sted hvor barna kan få klatre i fjellveggene og kaste Stein i fjøra. Det blir nok en fryktelig lang drøm, men fint likevel!

Håper dere tar vare på hverandre fine mennesker <3

Klem M

Endelig ny video på kanalen! Var tydeligvis sur som en fiolin den dagen haha, men håper dere syns den er litt gøy likevel.

Jeg har nemlig startet så smått på vasking før vi skal flytte. Noe jeg egentlig ikke er sånn kjempegod på. Google er dog god i alt, så med noen tastetrykk hadde jeg plutselig massevis av “cleaning hacks” jeg kunne teste.

Altså jeg fant en hack som gjorde dusjen gullende ren på null komma niks og microen god som ny på fem minutter. Vil du se hvordan det gikk så må du ta en titt her:

God Søndag og ikke minst gratulerer med kvinnedagen vakre mennesker! Jeg kunne nok skrevet side både opp og ned om denne dagen, men jeg tror det som trengs å bli sagt har blitt både sagt og skrevet.

Vi har hatt en rolig dag her hjemme. Som jeg skrev i går har vi så smått startet å pakke til flytting. Helt drøyt at alt plutselig blir så ekte.

Det ble Tius sin ultimate favoritt til middag i dag – nemlig hjemmelaget lasagne! Denne har jeg kommet på helt selv og jeg er faktisk teit nok til å si at den er kjempegod, haha.

Gode ting er til for å deles så her kommer oppskriften til dere:

Tomatsaus

1 pk karbonadedeig

1 rød paprika

1 gul løk

1 boks hermetiske tomater

1 glass pizzasaus

Ostesaus

2 SS smør

3 SS hvetemel

6-7 dl melk

1 dl revet ost

+ lasagneplater og ost til topping!

• Stek karbonadedeigen nesten ferdig, tilsett grovhakket løk og paprika. Stek til kjøttdeigen er gjennomstekt og løken gyllen.
• Tilsett 1 boks hermetiske tomater og 1 glass pizzasaus. La denne småputre når du lager ostesausen.
• Smelte smøret i en kjele. Rør inn hvetemelet og spe med melken til det blir en tykk hvit saus.
• Tilsett revet ost og la denne smelte godt. Krydre med litt salt og pepper.
• Når sausen er ferdig tilsetter du tomatsausen og rører godt! (Jeg liker best at de er blandet, om du ønsker kan du legge annenhvert lag).
• Legg lagvis med lasagneplater i ildfastform og topp med revet ost.
• Stekes på 200 grader i ca 25-30 minutter.
• Server med salat og brød!

Yummiiii!

Klem M

 

Hei dere! Nå skulle jeg akkurat til å skrive et aldri så lite innlegg om noe jeg aldri bruker å legge meg opp i. Men, så mistet jeg piffen og fant ut at det får spares til en dag jeg har litt mer krutt. Lufta går totalt ut av denne ballongen (altså meg) hver eneste helg nå. Det har gått så langt at jeg kjenner at jeg er redd for at noen skal invitere oss på noe, haha! Jeg orker ikke. Helgene nå er så hellig og hver time brukes til å gjøre noe praktisk eller lade opp til en ny uke.

I dag har vi gjort nesten ingenting. Bakt boller, gått en tur til tomta, besøkt svigermor og hilst på en liten søt tantebebis. Dermed har vi utsatt veldig mye til i morgen, noe som selvfølgelig alltid er veldig lurt haha! Forhåpentligvis kan vi begynne å flytte noen av tingene våre over i rekkehuset bare om et par uker, så da er det jo bare å begynne å pakke sammen da.

Nå har vi jo plutselig rykka litt fremover i prosessen med byggingen også. Så nå er det ikke lenge om å gjøre før vi forhåpentligvis kan søke til kommunen. Og da handler jo egentlig alt om hvor fort det går. Går det tre uker liksom? Eller snakker vi plutselig et år? Jeg får helt nerva.

I dag har vi sittet mye med tegningene. Sett på kjøkkenløsninger. Dobbeltsjekket at vi ikke har oversett noen detaljer. Vi har prøvd å se for oss enda bedre hvordan huset kommer til å stå på tomten og snakket masse om alle valgene vi har foran oss. Helt ærlig får jeg skikkelig sommerfugler i magen. Tenk at vi skal få være med på en byggeprosess. Bygge vårt helt eget hus som barna skal vokse opp i. Det er altså så sykt.

Nå er jeg skikkelig klar for Kompani Lauritzen (hilsen Malin 52 som plutselig har blitt veldig opptatt av hva som går på tv) for det har jeg så troen på at kommer til å bli lættis (prøvde å veie opp for forrige alder med å være 14).

Håper dere har en fin Fredag <3

 

Klem M

Vet ikke om dere husker at jeg testet selvbruning for en stund tilbake. Etterpå skulle jeg sjekke innholdsfortegnelsen og innså at det er jo mye jeg ikke helt vet hva er oppi der. Samtidig demret det for meg at jeg hadde sett noen lage sin helt egen hjemme på kjøkkenet.

Jeg bestemte meg for å prøve og hvordan det gikk kan du se her:

Som mange av dere vet er jeg skikkelig på kjøret om dagen. Babykjøret altså. Hodet mitt tenker på baby hele dagen lang enten jeg vil det eller ei og jeg klarer ikke å legge det fra meg.

Og selv om jeg vet at vi skal bygge hus nå og IKKE få baby så vil jeg så gjerne ha en bekreftelse fra Kent om at det blir noe av. At det ligger et barn til i fremtidsplanene våre.

Jeg vil bare at vi skal si sånn “vi prøver på et barn til når huset er ferdig” eller “kanskje etter sommeren”. Noe helt konkret. IKKE bare sånn halvveis “joda selvfølgelig skal vi det en gang”.

Med andre ord blir det litt masing, haha! Eller mer at jeg snakker om barn dagen lang. Både hvor fine de vi har er og hvor fint det hadde vært med en til. Kent er på grensen til å bli noe mentalt sliten av hele greia. Han liker nemlig å planlegge sånn ca frem til i morgen og får passelig kløe av hele babysnakkinga.

Men i går dere, så høyna han plutselig spillet med EN HUND!! EEEEN HUUUUND! Nå ser jeg for meg at jeg kommer til å få smake min egen medisin. For nå er det min tur til å si “det har vi på ingen måte tid eller penger til nå” og “det orker jeg ikke å forholde meg til før vi ser at vi klarer det”.

Så nå sitter vi her da. Midt i husbyggingen – Frk. Babysyk & Hr. Valpesyk.

Nå må vi finne fokus her.

-M

Mandager er alltid litt heftige, noen verre en andre. I dag er den såå så så blå. Surt vær, mye å gjøre, et lite snev PMS og noen steg tilbake så blir det bare sånn. Heldigvis er jeg ikke sur da, bare litt mutt haha!

I dag når jeg kom slentrende inn døra som ei drukna katte etter å ha gått hjem fra jobb i øse pøse regnvær slo det meg plutselig. At jeg om bare noen uker ikke bor i dette huset lengre. At jeg ikke skal taste inn koden på ytterdøren her mer, eller sette sekken min på den faste plassen sin i gangen. At jeg ikke skal lage middag på kjøkkenet jeg er så glad i eller dekke på i spisestuen vår.

Det er vanskelig å forklare for et vakuum alt dette er. Alt er så uvirkelig, selv om jeg vet at det vi gjør nå er helt riktig. Er det lov å ha litt kjærlighetssorg når man gjør det slutt med huset sitt?

– M

Hei fra snøen. Eller det har kanskje begynt å smelte ute, jeg vet ikke. Det jeg vet er at det var litt av en snøkule tidligere i dag og at det til tross for at jeg ikke er så fan av snø, førte til en skikkelig deilig tur.

Mamma kom på besøk i natt og skal være her til i morgen tidlig. Skikkelig koselig å ha henne her. Og vi bruker jo hver eneste mulighet vi får til å gå til tomta. Så da tvinga vi mamma til å ville se den en gang til. Dessuten er rekkehuset vi skal leie på veien opp dit. Så da fikk vi vist henne det også.

Det som er skikkelig deilig er at rekkehuset blir pusset opp før vi flytter inn. Så akkurat nå vet vi faktisk ikke helt hvordan det ser ut der vi skal bo, men for en luksus! Forhåpentligvis kan vi starte så smått å flytte over tingene våre om rundt tre uker!

Vi har innviet tomten (til naboen) med å lage en snøfrosk. Og puddingen min feira med en is. EN IS! Det var det eneste han hadde lyst på! Hvem er dette mennesket?!

Mange av dere lurer på hvordan det går med huset. Og det går jo fremover. I helt riktig fart (med andre ord alt for sakte for meg, haha). Men akkurat nå er tegningene og alt klart. Vi venter på anbud for å få en litt mer klar tanke om hva det vil koste. Også…skal vi søke til kommunen da. Eller det blir vel kanskje etter at banken forhåpentligvis sier ja, haha!

Så ja, det går jo fremover. Men akkurat nå har vi skikkelig fokus på flytting. Noe som kommer til å bli både fint og trist og skummelt og alt på en gang.

Klem M