Det siste året føles nesten som et vakuum. Uten helt klare å sette fingeren på det så føler jeg på en måte at jeg ikke helt vet hvem jeg er eller kanskje rettere sagt hvem jeg var før pandemien slo inn.
Jeg er ikke ulykkelig, tvert i mot. Jeg er faktisk lykkeligere og lettere til sinns en jeg har vært så lenge jeg kan huske! Ting er bare veldig surrete. Rutiner blir hele tiden endret, jeg jobber mye og så lite og så mye igjen. Vi er i karantene, ute av karantene. Barnehagen er åpen, så stengt og så åpen igjen. Litt hjemmeskole og litt skole skole. Og K vimser litt mellom alt egentlig.
Nå tror jeg snart at jeg bare må sette meg ned å samle tanker. Lage rutiner som passer for alt, finne tilbake til den kreative siden min som har gått 100% i dvale! Vi er kanskje flere som har det litt sånn om dagen?
Men, over til noe skikkelig gøy!! Nå begynner endelig huset vårt å ta form. Skjønner ikke at vi skal bo der, herrejemini liksom!! Tredje etasje er på plass og nå tettes taket. Jeg er så spent på vegger, vinduer og panel. DA får man endelig sett ordentlig hvordan det kommer til å bli utendørs 😻
En så lenge er det mange valg som skal taes. Jeg har egentlig tenkt at det er ikke sååå mange, når folk sier det er mye. Det angrer jeg på nå, for nå kommer det på løpende bånd her!
Vi har forresten vært i en aldri så liten ventekarantene, egentlig et koselig lite avbrekk sammen med barna men nå skal det bli godt med litt «hverdag» igjen ❤️
Klem M
