Jeg har alltid vært stor fan av drømmer. Det som motiverer meg aller mest er kanskje å drømme om noe som i første omgang er ganske så uoppnåelig, men ikke umulig. Sånne greier du ordentlig må legge sjelen din i for at det skal gå. Sånne greier du må ofre for, prioritere for, svette litt for. Huset var og er en sånn greie. Jeg trodde virkelig aldri at det skulle bli en realitet. Selv om jeg har skrevet “bygge hus” på drømmelista mi uendelig mange ganger hadde jeg aldri trodd at det noen gang skulle bli en realitet. For vi ville jo bo i området vi allerede bodde i, og her finnes det jo nesten ikke tomter. Men så skjedde det da, drømmen gikk i oppfyllelse. Det kom på ingen måte gratis, men det skjedde.
Det rare er at jeg føler at det ble et slags lite antiklimaks. Nå har jeg plutselig muligheten til å drømme stort på helt andre ting for når denne latterlig pompøse drømmen gikk i oppfyllelse er det jo bare å kjøre på videre. SÅ nå har jeg satt i gang et prosjekt som jeg har tenkt på i mange år. Det er helt utrolig latterlig tullete å kaste seg ut i det, men jeg føler at det er på tide. Jeg håper at jeg kan dele det med dere om ikke så lenge. Men før den tid er det bare å brette opp ermene for det som skjer nå kommer i allefall ikke ramlende ned i hendene mine eller våre.
Jeg har brukt de siste ukene på å dvele litt over om coronaen har gjort meg godt eller om den har skrudd meg helt i nøtta. For jeg føler virkelig at ingenting er som før. Og noen dager tenker jeg at det aldri kommer til å bli det heller. Håper, håper, håper at vi ser enden i det snart!
Klem M
