I forrige innlegg skreiv eg om å drømme, no skal eg skrive litt om noke eg for tida gjere før eg flytta inn i drømmeland. Eg ler, faktisk så ler eg meg nesten i hel noken ganga. På nattborde mitt ligge det nemlig ei bok skreve av en lokal forfattar: Arnfinn Kolerud.

Eg lese mykje bøker, har faktisk lest bøker sida eg va ganske lita. Mange i mi aldersgruppa har syns at det har vore en rar ting å gjer, men med spennande forfattara som Jo Nesbø, Camilla Lackberg og Stieg Larsson har det å lese bøker nesten blitt mote. Eg lese alltid bøke på senga, spesielt har eg en tendens til å legge min elsk på kriminalbøke med et lite snev av husmorporno. Dei bøkene innehelde alt eg ser etter i ei bok: Spenning, kvardagslitteratur, kjærlighet, drap, intriger, sterke personlighete og som regel en lykkelig slutt.

Med krimbøker som utgangspunkt og vane var eg fryktelig skeptisk når pappa B dukka opp med ei bok av den lokale forfattaren med tittelen “Når ein først skal skyte nokon”. Ikkje berre er boka langt ifrå ei vanelig krimbok, den er og skreve på nynorsk. Eg trur det er fyste gangen noken sinne at eg har lest ei heil bok på nynorsk. 

Sida eg var fryktelig skeptisk til boka, kom det som en stor overraskelse at det ser ut til å være ei av dei morsomaste og mest underholdande bøkene eg har lest på lenge. Eg har fortsatt nokre sider igjen, og gleda meg til å lese siste rest. Boka er rar, sammenhengande på en usammenhengande måte og uhorvelig morsom. Den er kjempespennande, samtidig som der egentlig ikkje e noke kjempestort spenningsmoment. Er du interrisert i å lese ei lettlest bok som får deg til å le høgt (OBS!! kan faktisk være ganske flaut når du sitte i et rom med mykje folk) og som er litt utanom det vanelige så annbefala eg deg virkeli å lese den boka her!!

Henta fra Ivar AAsen-tunet sine nettsider:

 

“Berre ei siste, lita, trassig bygd i nordvest klamrar seg til nynorsken.

Resten av landet klamrar seg i bokmål og engelsken.

 

Men folk på den vesle staden greier ikkje ein gong einast om dei bur i vassbygda eller vassbygdi.

Dei har heller ikkje a- og b-klasser på skulen, men a og i.

Og den mest ihuga nynorskeren av dei alle, Bendik Uføre, køyrer Toyoti.

 

Når en bjørn reiser seg på to og trugar med å utslette Ivar Aasen og heile nynorsken,

må vassbygdingane ta saka/saki i eigne hender.”

 

Boka er å få kjøpt på dei fleste bokhandlara tenke eg, man kan og kjøpe den på nette. For eksempel her: http://www.aasentunet.no/default.asp?product=425&view=product&menu=4068!