Det er 8 dager igjen til jul. 8 dager med julekos, forbredelser, stress og et glohett bankkort. Det fascinerer meg hvordan julen for hvert eneste år bare tar mer og mer av. Butikkene overfylles av julevarer allerede i Oktober, reklamene surrer på tv fra november og når Desember endelig kommer har man allerede rukket å rote seg langt inn i julestria.
For meg betyr jul ekstra mye tid med familien, late dager på sofaen og god mat. Likevel ligger det i bakhodet at man må kjöpe dyre gaver, ha et perfekt julehjem og ikke minst passe på å få tatt julevaska. Det gjör at julen i mange tilfeller blir mer stressende en det den egentlig trenger å väre.
Jeg skal ikke klage, det er ikke sånn at jeg er av de som er dårligst stillt. Vi har så vi klarer oss og vel så det. Men jeg skal väre ärlig nok til å innrömme at jeg har tatt i bruk mastercardet et par ganger denne julen. For jul er dyrt og det er vanskelig å strekke til når man er ute i mammaperm og i tilegg nettopp har startet opp sin egen bedrift.
Det får meg til å tenke på alle de stakkars familiene som har lite å rutte med. Hvordan er egentlig jula for dem? Det kjöres på med forventninger til gaver og dyr mat. Herremin, jeg har alltid värt så heldig å få gå til duk og dekket bord på julaften hvert eneste år. For noen uker siden skulle vi pröve å lage pinnekjött hjemme og jeg fikk bakoversveis når jeg så prisen! Biff kan bare gå å legge seg, detta var dyrt! På god morgen norge her om dagen hörte jeg to damer si at når det kommer til gaver öker man prisen på gaven jo närmere man er i relasjon. Men hva med de familiene som ikke har flere tusen kroner å bruke på gaver til barna sine etter å ha kjöpt kanskje tjue andre gaver til de rundt seg? Jeg får vondt inni meg når jeg ser reklamene til elektrobutikkene på tv. “Her har vi de perfekte julegavetipsene, splitter ny macbook air, bare kroner 8999,-” Vel, det er faktisk det en del tjener på en hel måned!! Og har majoriteten av det norske folk rå til å kjöpe så dyre gaver? Eller treffer de en minioritet og lar majoriteten sitte igjen å skamme seg?
Jeg syns oppriktig synd i de som må väre dårligere stilt i det julekaoset som har blitt. For det er ikke slik at man skal föle at man ikke strekker til i årets fineste tid.
Det jeg vil frem til er at jeg önsker å gjöre noe for noen. Jeg vet ikke helt hva enda, men jeg skal i allefall pröve å finne på en liten juleglede. Og det vil jeg oppfordre alle dere lesere til også. Kjöp inn til en julemiddag til noen du vet har lite, lever inn en julegave på en av frivillighetssentralene, kanskje kan du bake noe og levere et sted de skal ha julefest eller kanskje har du til og med muligheten til å invitere noen hjem til jul?
Julen er til for glede og om vi sammarbeider litt så kan kanskje enda flere väre akkurat det i julen, glade!
Så go, go, go!!
-M
